53 prosent av Latvias rundt 64.600 kvadratkilometer store landareal er dekket av skog. Tømmerindustrien er, sammen med metallforedling, landets største næring, og i løpet av de siste årene har stadig flere produsenter rettet blikket mot vestlige markeder, og da spesielt Norge, for å selge latvisk treverk og byggetradisjon.
– 56 prosent av vår eksport av tre går til Norge. Dette betyr kanskje at vi samler alle eggene våre i én kurv, men vi anser Norge som en trygg investering, og har flere gode grunner til det, uttaler administrerende direktør Gatis Zamurs i Latvian Wood Construction Cluster.
Sammen med Norsk-Latvisk Handelskammer og flere sentrale aktører i den latviske treindustrien talte han om hvordan lokale resurser og lokal kompetanse kan brukes i Norge.
Det beste trehusmarkedet
Minikonferansen ble arrangert i et renovert gammelt bygg i den latviske hovedstaden Rigas trehusdistrikt, med støtte fra European Regional Developement Fund. Selv med landets rike tradisjon for trehus og enorme tilgang på tømmer, er hus med bærende konstruksjoner av tre relativt uvanlig i Latvia. På grunn av trehusets popularitet i Norge, har latviske produsenter innsett at hjemme bra, men borte best når det kommer til å finne et marked for trehus.
– I Latvia har ikke trehus et like godt rykte som i Skandinavia. Jeg vil si Norge har de beste tradisjonene med å bygge i tre, forteller markedssjef Agris Ruks i Eco House International, som produserer prefabrikerte elementer hovedsakelig for det norske markedet.
Ruks forteller at det ikke er lett å få fotfeste i det norske markedet, og at transportkostnader og valutasvingninger ofte gjør det vanskelig å hevde seg på pris.
– Vi prøver å gjøre så mye av jobben som mulig her på fabrikken i Latvia for å holde lønnsutgiftene nede, men vi ser ofte norske snekkere som kan gi lavere pris enn hva vi kan. Hvis vi vil vinne kontrakter, må vi være bedre og mer effektive, og spesielt som utlendinger i et norsk marked, sier Ruks.
Norske bedrifter
En rekke fabrikker i området rundt Riga opererer med en lignende forretningsmodell. Hos Husvik Nordic houses er norskfokuset kanskje det tydeligste i landet. Etablert av nordmenn i slutten av 2004, har Husvik så langt lyktes best med å jobbe opp mot et boligbyggemarked mer enn 840 kilometer unna.
– I 2013 hadde vi en omsetning på 10 millioner euro, med Norge som enemarked, forteller daglig leder i Latvia, Ilmārs Samsonovs.
En stor bestilling til det nye Østfoldsykehuset på 47.000 kvadratmeter klimavegger og 2.500 vinduer ga bedriften et stort løft i året som gikk, og fabrikken har siden kontraktsigneringen blitt utvidet.
Samsonovs forteller at hverdagen som latviskbasert norsk selskap er noe annerledes enn da fabrikken ble grunnlagt. De norske eierne ville etablere Husvik som en hjørnesteinsbedrift for et lite tettsted, basert på en norsk sysselsettingsmodell. I dag ansetter Husvik omtrent 80 mann fra området, og er stort sett det eneste arbeidsalternativet for dem som ønsker å bo her.
Skrur opp tempen
Elementproduksjonen for det norske markedet i Latvia har bredd om seg, og flere strategier er valgt.
Inguss Pavasars driver elementfabrikken Pavasars, som faren grunnla i 1992. I denne bedriften har man satset på stabilitet i kvaliteten og leveransene heller enn kraftige marginer.
– Vi står for alle ledd i verdikjeden, fra tømmerstokkene kommer inn, forteller han.
For Pavasars betyr det at han alltid kan stole på å ha plank i riktige dimensjoner, og selv om han vedgår at det ikke er den mest lønnsomme ordningen, gir det en etterlengtet trygghet. Sløseriet er også minimalt, med produksjon av tennbriketter av den delen av sagflisen som ikke brukes til å varme opp fabrikken og tørke tømmeret.
Pavasars har egen produksjon av både dører og vinduer, og et helt skreddersydd bygg skal ikke ta lengre tid enn et helt standardisert et. Fabrikksjefen forteller at det ikke er noen utfordring å levere hus med riktige egenskaper og kvaliteter for det nordiske markedet, men at det kan være verre å manøvrere i de forskjellige regelverkene.
Gutta på gulvet
Islandske Norvik skulle egentlig produsere tre og elementhus for det islandske markedet da de etablerte fabrikken Byko i Latvia i 1993. Men med den islandske finanssprekken, så Byko til et land som ikke var så altfor forskjellig når de skulle begynne elementhuseksport.
Som en av Latvias klart største trevarefabrikker, har Byko flere markeder å forholde seg til, og selger både trevare, hageelementer, elementhus og dører og vinduer til forskjellige internasjonale markeder.
50 prosent av elementhusene selges i Norge.
– Vi håper å doble eller tredoble eksporten vår av hus. Det er ikke lett å etablere seg med nye kunder i Norge, men de vi har, kommer stadig tilbake. Samtidig er tømmerprisene gunstige i Latvia, og vi har god tilgang på erfaren arbeidskraft, forteller sjef for trehus i Byko, Kārlis Birums Jr.
Selv om Byko i alt er en større fabrikk enn mange av sine latviske konkurrenter, jobber arbeiderne her på gulvet, og ikke på produksjonslinjer som hos mange av de andre fabrikkene.
– Vi prøvde det ut, men arbeiderne syntes det ble unødvendig mye klatring. Ved å jobbe på gulvet, og bruke gaffeltruck til å flytte og snu elementene, kan vi også løsrive oss mer fra normene, sier Birums.
Byko har blant annet levert den gitarformede hytten til artisten Kurt Nilsen.
Best på bortebane
På grunn av at lave lønnskostnader er det som gjør selskapene konkurransedyktige i Norge, har de fleste bedriftene satset hardt på å gjøre så mye av jobben som mulig i Latvia. Men hos Re&Re Norge, har de valgt en helt annen strategi.
Det norskregistrerte entreprenørselskapet har blant annet gjort jobben med å restaurere tak og vegger inne i det gamle Universitetet i Oslo.
– Vi kan ikke være billigere enn våre norske konkurrenter, siden vi forholder oss til de samme reglene, så da må vi være raskere, og levere bedre kvalitet. En fordel er at vi har andre erfaringer, og vil ofte kunne gjøre det bra, for eksempel med restaurering av trebygg, sier daglig leder Ilvars Rāgs.
At enda flere selskaper i det trerike og byggeskikksmessig like baltiske landet ser til Norge for å finne et marked, er slett ikke usannsynlig.
