Podkast: Tror ny kald krig kan øke de alliertes investeringsvilje i Norge

I den siste episoden av podkasten Byggeplassen er fungerende assisterende direktør i Forsvarsbygg, Marit Kristiansen, og professor i militær strategi og operasjoner og forskningsleder ved Stabsskolen, Tormod Heier, gjester.

DU KAN LYTTE TIL HELE EPISODEN HER.

Der snakker de to om hvilken strategisk rolle infrastruktur og det bygde miljøet spiller i en krig og hvordan den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og verden for øvrig påvirker bygg- og anleggssatsingen i forsvarssektoren.

– Under den forrige kalde krigen var Norge det landet i NATO som mottok mest av NATOs infrastruktur-midler. Det gjorde vi fordi Norge sin geografiske posisjon og plassering der ute i Nord-Atlanteren er så utrolig viktig for forsvaret av USA og Europa. Vi ligger så tett på russergrensa – bare 15 til 120 kilometer unna finnmarksgrensa så ligger noen av verdens mest avanserte atomstyrker – noe som gjør Norge til en veldig viktig strategisk aktør også i dag i den nye kalde krigen, sier Tormod Heier.

– Tomteverdien øker

Han peker på at det er flere ting i dagens situasjon som «øker tomteverdien» til Norge sett med både NATOs, amerikanske og ikke minst russiske øyne.

– Vi er både en lytte og varslingspost når det gjelder det russiske atomvåpenet på den andre siden av finnmarksgrensa. I tillegg er vi en strategisk energileverandør til Europa som står for over 50 prosent av det gassforbruket som europeerne bruker i dag. Dermed øker antakelig også både tomteverdien og investeringsviljen for å forsvare dette veldig viktige landet, sier Heier.

Han sier videre at «den strategisk tomteverdien» er noe norske myndigheter tradisjonelt sett har vært tilbakeholdne med å snakke for høyt om.

– De vil kanskje ikke vil skape unødig bekymring eller engstelse. Men vi er, på grunn av både energi og etterretning, kjempeviktig i den situasjonen vi står i nå. Det betyr nok også at det er mange allierte som kanskje vil være interessert å ta del i et spleiselag for å få opp igjen mye av det samme som fulgte den gamle logikken fra den gamle kalde krigen da vi var det landet i NATO som mottok mest fra infrastrukturfondet, sier Heier.

Økte budsjetter

Marit Kristiansen i Forsvarsbygg sier det gjennom de siste årene er blitt investert mer i bygg, anlegg og eiendom innenfor forsvarssektoren. Hun trekker frem utbyggingen av flystasjonen på Ørland for F35-flyene og satsingen på Finnmark landforsvar i Porsanger som to av de store prosjektene.

– Vi har fått økte budsjetter, også i 2022 i forbindelse med urolighetene i verden, og det er også lagt inn en økning i Forsvarsbyggs budsjetter i budsjettinnspillet til 2023. Det gjelder både investeringsbudsjetter, men også i ordinære driftsbudsjetter, sier Kristiansen.

Hun sier verdenssituasjonen har ført til endringer i Forsvarsbygg.

– Som det ble nevnt på pressekonferansen til forsvarssjefen tidligere denne uken, så er vi nå i en situasjon der vi må gjøre noen omprioriteringer. Vi må kanskje legge mer inn i å få det vi har til å virke og virke fortere, og så kan det være at vi har langtidsperspektiver og prosjekter som kanskje går inn i en pausemodus. Det betyr jo for Forsvarsbygg at vi kanskje må omprioritere våre prosjekter for enda bedre å understøtte Forsvarets behov her hjemme, men også med tanke på de forpliktelsene Norge har i forhold til alliert mottak og forstrekninger som er en viktig del av dette, sier Marit Kristiansen.

– Behov for bygg, anlegg og eiendom

Men ifølge Kristiansen vil en økt økonomisk satsing på Forsvaret ikke bli spist opp av en satsing på kun våpen og personell.

– Både våpen og personell trenger et sted å lagres og vedlikeholdes. Kjøper du mer kuler og krutt, så må du også ta vare på det et sted. Personell må hvile, spise og bo, så selv om det er lett å tenke at vi kjøper mer i den spisse enden, så følger det også med et behov for bygg, anlegg og eiendom, sier Marit Kristiansen.