Podkast: Slik har det vært å ta over som fersk toppsjef i en perfekt storm

Det spørsmålet får Rasmus Nord i siste episode av podkasten Byggeplassen. Her forteller 45-åringen om hvordan han har opplevd å tre inn i lederrollen i en tid med krig, råvaremangel, inflasjon og energikrise.

• HØR HELE PODKASTEN HER.
  

– Det oppleves som en perfekt storm. Det har vært utfordrende, uten tvil. Da er det viktig å fokusere på de riktige tingene, det man kan gjøre noe med, og kjenne til det som påvirker oss fra utsiden. Men det er jo utfordrende også. Man jo virkelig opp i ringa som leder i disse dager. Man må forholde seg til det uforutsigbare. Det er ingen som klare å gi konkrete svar på hvordan verden ser ut om tre måneder, seks måneder eller ett år. Det å prøve å skape trygghet i det som oppleves som utrygt, er jo en viktig lederoppgaver i disse dager, sier Rasmus Nord.

I februar i år kunne Sweco-sjefen legge frem tallene for 2022. I de tallene var det lite som kunne minne om krisetider og perfekte stormer. Omsetningen i Sweco Norge passerte for første gang tre milliarder kroner, og driftsresultatet endte på 250 millioner. Men hva tenker Sweco-lederen om det som er i vente?

– Vi er optimister, men samtidig realister. For all del. Men vi opplever fortsatt stor etterspørsel hos kundene våre. Vi er jo så brede i det vi jobber med. Vi jobber veldig mye inn mot den landbaserte industrien og den grønne omstillingen som de står i. Det er mange spennende prosjekter der. Vi jobber mye med kraft. Vi har store vedtatt infrastrukturprosjekter, og vet at det kommer muligheter fremover innenfor infrastruktur. Og så er det jo oppgradering av VA-systemet, rehabiliteringsprosjekter innen bygg kommer det mer og mer av. I det store og det hele ser vi ingen grunn til å være kjempepessimister, men vi er realister, sier han i podkasten.

Men han legger ikke skjul på at det er krevende tider.

– Det er en perfekt storm der ute. Vi følger tett med på det som skjer rundt oss. Det vi ikke kan kontrollere handler mye om materialpriser, inflasjon, rentebane og så videre, men at det vil være behov for våre råd fremover, det føler vi oss veldig trygge på, sier han.

Signalene for det offentlige er at investeringene skal ned. Både på bygg og infrastruktur-siden skal man i større grad en før rette blikket mot rehablitering og å ta vare på eksisterende infrastruktur. Vinden blåser sterkere i en gjenbruksretning.

– Det går den veien. Sirkularitet handler blant annet om gjenbruk av materialer og produkter, men ikke minst om gjenbruk av bygg og gjenbruk av traseer i forbindelse med veiutbygginger. I disse dager jobber vi på Tvedestrand-Bamble-prosjektet for Nye Veier der vi ser på akkurat det. Hvordan kan vi tenke nytt, vurdere traseer opp mot kostnader, klimagassutslipp, påvirkning av natur og landskap og vurderer det opp mot fartsgrense på veien, trafikantnytte, og så videre, sier han.

Dersom man skal lykkes med gode prosjekter som både har lave klimagassutslipp og som ikke er for dyre og som påvirker det biologiske mangfoldet negativt, så vil gjenbruk være et viktig virkemiddel i årene fremover, mener han.

– Det krever kompetanse, samhandling og samarbeid. Det er igjen noe som gjør meg optimist på vegne av vår bransje, fordi det er så kompetansedrevet. Det er der vi bidrar, sier han.