Konsernsjef Daniel Siraj i OBOS (fra venstre), Frode Aga og Christian Aarhus i Byggeindustrien.
Foto: Sindre Sverdrup Strand
Podkast: OBOS-sjefen om svensk hestekur og norske tilstander
OBOS har varslet at de må si opp 270 ansatte i sin svenske virksomhet. Men hvorfor er OBOS egentlig i Sverige i utgangspunktet? Og kan en slik hestekur også bli nødvendig i Norge? Det svarer OBOS-sjef Daniel K. Siraj på i den siste utgaven av podkasten Byggeplassen.
I årets første episode av podkasten Byggeplassen snakker OBOS-sjefen om fremtidsutsiktene i både Norge og Sverige.
Du kan lytte til episoden her.
Han kommer også inn på bakgrunnen for at det som en gang hadde navnet Oslo Bolig- og Sparelag også har en fot inne i det svenske markedet. Nylig varslet OBOS at de må si opp 270 av sine ansatte i Sverige på grunn av kraftig fall i ordreinngangen.
– Veldig mange av disse er jo knyttet til den virksomheten vi har der vi produserer boliger på fabrikk, enten i form av veggelementer eller moduler og en stor prosjektvirksomhet. Når boligsalget ikke kommer og det ikke er boliger å produsere på, så er den eneste måten å ta ned kostnadsbasen sin på å ta noe av den største kostnaden vi har, nemlig folk. Det smerter jo. Vi har fått inn mange flinke folk som har vært motivert for å gjøre en innsats for oss, og dekke et stort boligbehov, men når det ikke er hus å rulle ut på samlebånd, så er det heller ikke jobb til folk, sier Siraj i podkasten.
– Det er aldri gøy, men en nødvendig hestekur dersom vi skal posisjonere oss for fremtiden, legger han til.
– Kan det hende at den hestekuren kommer i Norge også i fremtiden?
– Vi ser over det, men vi tror kanskje ikke konsekvensene er så store her. Foreløpig ser det ikke slik ut. Men vi må stadig justere farten og se på hva vi trenger av ressurser. Det har vi allerede satt i gang. Vi ser over kostnadsbasen over det hele, og ser på alt fra innleide konsulenter til å stoppe ting som vi kunne tenkt oss å gjøre, men som vi ikke tar oss råd til å gjøre.
– Vi kutter veldig kraftig på markedsføring, bortimot 200 millioner på planlagt markedsføringsaktivitet, selv om vi skal selge boliger, så er det mange ting vi ikke kan prioritere. Vi må være mye mer målrettet på det vi gjør. Summen av det skal sørge for at vi kommer gjennom dette på en god måte, sier Siraj.
På spørsmål på hvorfor OBOS er til stede i Sverige i utgangspunktet, så røper Siraj at det ikke var primærplanen til selskapet da de først satset i nabolandet i øst.
– Vi kjøpte i 2014 BWG Homes som hadde OBOS Block Watne i seg. Vi fikk da et selskap som hadde både norsk og svensk virksomhet, og da måtte vi sette oss ned og se på det. Vi kjøpte jo primært selskapet fordi vi ville ha den norske virksomheten.
– Så dere ville egentlig ikke inn i Sverige?
– Det var ikke primærplanen den gangen. Vi hadde en bitteliten svensk virksomhet fra tidligere, men den skulle bare ligge der. Men så får du en organisasjon som er motivert, og vi så at det var et marked i vekst. Det er noe med kompetansen det gir. Det gir mulighet til å sysselsette kapital, og vi har skapt store verdier i Sverige gjennom disse årene. Så valgte vi å bygge. De tok på seg OBOS-trøya helhjertet, og når du lykkes med noe, du får ut de effektene du ønsker, så fortsetter du å satse, forklarer han.
– Jeg tror også at et land som Sverige trenger en organisasjon som OBOS som har det å bygge boliger for medlemmene som sitt eneste formål, legger han til.
– Vi gikk gjennom formålsparagrafen til OBOS før opptak, og det handler kanskje ikke så mye om Sverige der?
– Nei, men vi skal bygge boliger til våre medlemmer, og vi har nå 14.000 medlemmer i Sverige. Vi har som formål å skaffe og bygge et godt samfunn. Dette har vi hatt gode og grundige prosesser på gjennom de siste årene og vi har konkludert gjennom to generalforsamlinger med solide flertall om at OBOS skal fortsette å virke og utvikle seg i Sverige.
I podkasten snakker også Daniel K. Siraj om krevende boligsalg, prosjekter som bremses, et boligprosjekt på Ulven som kun har solgt 20 prosent før igangsetting, om hvor tett han personlig er på prosjektene og hvorfor OBOS ikke bruker NS-kontrakter i sine boligprosjekter.