Ny podkast: Telenors frislipp av hjemmekontor - hvilke konsekvenser får det?

Administrerende direktør i Telenor Eiendom, Morten Dean Dunham og direktør for drift og marked Mona Aarebrot i eiendoms- og byutviklingsselskapet Aspelin Ramm er gjester i den siste podkast-episoden av Byggeplassen.

Der snakker de om hjemmekontorene som har blitt kastet på oss under koronakrisen, og hvilke langsiktige konsekvenser dette vil få for måten vi jobber og reiser på.

Telenors erfaringer fra koronatiden har vært så gode at konsernsjef Sigve Brekke nylig gikk ut med en permanent løsning der godt over 20.000 ansatte nå fritt kan jobbe fra det stedet de selv ønsker.

– Medarbeiderundersøkelser viser at medarbeiderne setter pris på den fleksibiliteten det gir. Derfor har konsernsjefen utfrodret hele konsernet til å gjøre mer av dette etter korona, sier Dunham i Byggeplassen.

Ifølge eiendomssjefen har erfarigene vært gode også for konsernet.

– Vi ser at i løpet at våre ansatte i løpet av veldig kort tid klarte å kaste oss rundt og jobbe hjemmefra. Det har fungert veldig bra i alle de ni landene der vi har operasjoner. Vi har klart å flytte drift og alle oppgaver ut fra tradisjonelle kontorbygg og hjem til hjemmekontoret, sier Morten Dean Dunham.

Men et frislipp av hjemmekontor er også blitt møtt med skespis.

Norsk Eiendoms administrerende direktør Thor Olaf Askjer har vært en av kritikerne.

Han mener det kan gå utover både kreativitet og det psykososiale arbeidsmiljøet. Askjer tror det også på sikt kan få konsekvenser for byggenæringen i form av reduksjon i nybyggbehov.

Mona Aarebrot, direktør for drift og marked i byutviklingsselskapet Aspelin Ramm, deler ikke bekyrming og mener kontoret fortsatt vil ha en viktig plass i arbeidslivet etter korona.

– Hele Norge har fått krasjkurs i Teams, og det kan være et godt virkemideel for norsk produktivet. Vi kan bli mer effektive i en del møter og behovet for å reise reduseres. Men selve verdiskapningen skjer jo når mennesker møtes. For oss vil kontoret fortsatt være viktig fremover, sier Aarebrot.

Men hun tror man i tiden etter koronakrisen vil sette større krav til fleksibilitet i både bygg og leiekontrakter.

Aarebrot tror også at både byggene og arbeidsplassene i større grad vil preges av smittevern.

– Det kan handle om ting som berøringsfrie flater, men også om hvordan vi tenker logistikk i bygget. Jeg tror ikke vi kommer til å sitte på 1,20-pulter i fremtiden, men kanskje vi heller har 1,60 eller 1,80-pulter. I tillegg tror jeg vi vil designe mer soneinndelte arbeidsplasser, sier Aarebrot.

Hun tror heller ikke landskapsløsninger med free seating og aktivietsbaserte kontorplasser vil forsvinne.

– Jeg tror man med godt smittevern og gode hygienrutiner kan finne løsninger på det, sier Aarebrot.