Surnadal bryter loven

Dette gjelder penger som kommunen ekstraordinært har fått fra regjeringens krisepakke til vedlikehold og til sysselsetting. Etter at Byggeindustrien begynte å se nærmere på denne saken, ble det også avdekket graverende mangler i kunnskapen om gjeldende lover og om offentlige innkjøpsregler i kommunen. Allmenngjøringsloven som er vesentlig i nettopp denne saken, synes å være lite kjent i nordmørskommunen. Problemet er at dette gjelder også i mange andre kommuner.

Krisepenger til dumpingselskap

Bakgrunnen for saken er politikerne i Surnadal valgte å bruke det meste av krisepengene fra regjeringen til fasaden på ungdomsskolen. De kom inn to anbud fra lokale entreprenører nemlig fra Ing. I. Sæter og fra Vibo. I 12.time kom så et anbud fra det latviske selskapet Arcers. Det var på 3,7 millioner kroner og lå ca. en million kroner under nordmørsbedriftene. Prisdifferansen mellom de lokale bedriftene var 7 8 prosent.

Når det gjelder denne konkrete jobben er flere fag innblandet, men det meste er knyttet til selve fasadekonstruksjonen. Det er mye aluminium og glass, men det er også tømrerarbeid, mur- og betongarbeid og selvsagt malerarbeid og elektrikerarbeid.

Brudd på allmenngjøringsloven

Etter det vi forstår, er det aller meste av avviket mellom det latviske firmaet og de norske bedriftene knyttet til lønn. Og det er her kommunen gjør en fatal feil nemlig ¨å se bort fra allmenngjøringsloven hvor det bl.a. heter: å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. § 1-1.

Vi tar også med en annen setning: I henhold til forarbeidene til loven er formålet også å hindre konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere (Innst. O nr. 98 (1992-93) s. 7).

Latvierne har lagt seg på en utfakturert timespris på kr. 140 pr time etter det som et opplyst. Dette er vesentlig under det de lokale bedriftene må ha. Når vi vet hva arbeiderne skal ha som garantert minstelønn i Norge (kr. 133.50 pr time for ikke fagarbeider og 142.25 for fagarbeider), kan man stille seg spørsmål om hva som skal dekke opphold, bespisning, rigg og alt annet som skal dekkes inn. Kommunalsjef Inge Skogheim bekrefter i samtale med Byggeindustrien at det er kostnadene til lønn som spesielt skiller anbudene mellom de norske og det baltiske selskapet.

Noen må ta tak

Etter vårt syn må noen ta tak i det som nå skjer. Det er ikke bare Surnadal kommune som er ute på ville veier. Nå vil vi også stille spørsmål til hvilke rådgivere kommunen omgir seg med. I tillegg har selvsagt den entreprenørbedriften som har fått oppdraget, et ansvar for å holde seg til norsk lov og til norske lønns- og arbeidsvilkår så lenge man opererer i Norge.

Ifølge allmenngjøringsloven er det Arbeidstilsynet som har plikt å følge opp slike saker. Men etter å ha jobbet med denne saken noen dager er det overraskende å se hvor få som har oversikt og hvem som er villig til å gripe inn. Flere departementer har egentlig et ansvar, men man blir kastet frem og tilbake når man begynner å grave i en slik sak. Men det er også viktig at både byggenæringens organisasjoner, NHO, LO og Fellesforbundet følger opp. Ellers er det helt utrolig å se hvor lite engasjert KS synes å være i denne saken. KS har ellers aldri engasjert seg sterkt i utvikling av standarder og i arbeid knyttet til utarbeidelse og praktisering av lover regler for offentlige anskaffelser.

Konkurranse er sunt

Det er viktig med konkurranse også når det gjelder bruken av den krisepakken regjeringen har gitt kommunene. Men da må det være slik at alle som deltar i denne konkurransen deltar på like vilkår. Det å utelukkende gå etter billigste pris kan være direkte lovstridig som vi har sett i denne saken, men det å satse på firma som er borte i morgen er også et farlig eksperiment. Men må selvsagt også akseptere konkurranse fra utenlandske selskaper. Så lenge vi har en EØS-avtale må vi godta det så lenge anbudene er på mer enn en halv million kroner.

Ellers forstår vi selvsagt at lokale bedrifter som blir vraket i slike anbudskonkurranser, kvier seg for å gå for hardt ut. De skal gjerne ha kommunen som kunde også i fremtiden og de frykter selvsagt represalier dersom man bråker for mye. I denne konkrete saken har vi i Byggeindustrien jobbet knallhardt for å få fakta på bordet. Det har ikke vært en enkel sak.

Noen stusser kanskje over at vi engasjerer oss i en så liten sak. Problemet er at dette er en prinsipp-sak, og dersom flere kommuner følger Surnadal kommunes eksempel, er vi redd for at den store krisepakken som er gitt for å redde sysselsettingen bl.a. i byggenæringen i Norge, smulder vekk.

Vi har alltid slått ned på forhold som vi mener må rettes opp.

Kommunene må skoleres

Ellers synes det å være et enormt behov for å få ut kunnskap om gjeldende lover og regler i kommunene. Det er mange små kommuner og det er grenser for hvor mye pressede administrasjoner skal rå over. På den annen side må det da være et offentlig rådgivingsapparat som fungerer.

Vi er ellers opptatt av å skape en bred debatt om dette temaet. Har noen synspunkter rundt saken, så ta kontakt med oss.

Rapportering på vedlikeholdstilskuddet i tiltakspakken

Tiltakspenger skal gå til vedlikehold

Rundskriv om tiltakspakken

Veileder til reglene om offentlige anskaffelser

Forskrift mot sosial dumping