- Kostbar misforståelse

– Økt bruk av slike byggelånsreservasjoner kan bidra til høyt konfliktnivå i byggebransjen, med drakamp mellom entreprenører, byggherrer og banker, sier advokatfullmektig Line Kornmo Brinker i advokatfirmaet Grette.

Entreprenøren yter byggekreditt og utfører arbeid uten samtidig vederlag. Ofte stiller byggherren sikkerhet for en viss prosent av det samlede kontraktsvederlaget. Vanligvis skjer det i form av en selvskyldnerkausjon, men avtaler om en trekkrettighet i byggelån begynner også å bli utbredt.

– Entreprenøren oppfatter gjerne dette som en sikkerhet på linje med ordinær bankgaranti. Det er en misforståelse som kan vise seg kostbar, sier Kornmo Brinker.

I mange tilfeller er det ikke avklart om trekkrettigheten sikrer en minimumsbetaling av entreprenørens arbeider, eller om den kommer på toppen av tidligere utbetalinger.

– Uklarhet om dette skaper en prosessrisiko for entreprenøren. Dessuten gir ikke trekkrettigheten i seg selv en eksklusiv rett til en bestemt andel av byggelånet, som kan være trukket fullt opp til den øvre rammen når vederlagskravet fremmes, sier Kornmo Brinker.

Konfliktspørsmålene settes gjerne på spissen hvis byggherren går konkurs og prosjektet ikke kan gjennomføres som forutsatt.

– Det er bare gjennom en garantierklæring banken plikter å utbetale i egenskap av solidarskyldner. En trekkrettighet er derfor ikke egnet til å beskytte entreprenørens vederlagskrav. Den gir ingen reell sikkerhet, men snarere en falsk trygghet, sier Line Kornmo Brinker i advokatfirmaet Grette.

Hennes råd til entreprenører som allikevel har avtalt denne type sikkerhet er å følge nøye med på byggelånssaldo, be om økning av byggelånets ramme ved behov, be om ytterligere sikkerhet i form av selvskyldnerkausjon og eventuelt stanse arbeidene dersom ingen av kravene innfris.