Innlegg: Streikens betydning for gjennomføringen av bygge- og anleggsprosjekter

Streik som force majeure-hendelse
Standardkontraktene for bygge- og anleggsprosjekter har inntatt nærmest likelydende bestemmelser om force majeure. Etter disse bestemmelsene kan streik på nærmere vilkår utgjøre en force majeure-hendelse som gir krav på fristforlengelse. Force majeure gir derimot ikke krav på vederlagsjustering som følge av fristforlengelse. Krav på fristforlengelse som følge av force majeure må varsles «uten ugrunnet opphold».

For at streik skal anses som force majeure, krever standardkontraktene at streiken i) hindrer fremdriften av partens forpliktelser, ii) ligger utenfor partens «kontroll», iii) ikke burde vært tatt i betraktning ved avtaleinngåelse, og iv) at følgene av streiken ikke med rimelighet kunne ventes å unngås eller overvinnes.

Normalt aksepteres det at nasjonale streiker og bransjestreiker ligger utenfor den rammede arbeidsgivers «kontroll». Også lokale streiker kan bli ansett som force majeure når streiken er en del av vanlige lønnsforhandlinger. Dersom en lokal streik derimot skyldes at arbeidsgiver ikke følger arbeidsmiljølovens krav eller lignende, vil den fort bli ansett å ligge innenfor arbeidsgivers «kontroll».

Streik hos underentreprenører og underleverandører
I bygge- og anleggsprosjekter er det vanlig at partene benytter kontraktsmedhjelpere i form av underentreprenører og underleverandører til å oppfylle deler av sine kontraktsforpliktelser. Selv om en kontraktsmedhjelper ikke er en del av hovedkontrakten mellom partene, vil kontraktsmedhjelperens handlinger anses som partens egne handlinger. Dersom kontraktsmedhjelperen ikke oppfyller sin forpliktelse, vil det derfor i utgangspunktet ikke være en force majeure-hendelse under hovedkontrakten.

Spørsmålet er i hvilke tilfeller streik hos kontraktsmedhjelperen kan være en force majeure-hendelse.

Standardkontraktene gir rett til fristforlengelse når «fremdriften [blir] hindret av en kontraktsmedhjelper» som er rammet av force majeure, og parten ikke med rimelighet kunne ventes å overvinne hindringen eller dens virkninger.

Det må altså foreligge en relevant force majeure-hendelse for kontraktsmedhjelperen som hindrer fremdriften. Det er ikke tilstrekkelig at kun kontraktsmedhjelperen blir hindret. Kravet om årsakssammenheng forutsetter at også entreprenøren hindres av hendelsen.

I tillegg er det som nevnt et vilkår at entreprenøren ikke med rimelighet kunne forventes å overvinne hindringen eller konsekvensene av den. Dette gjelder også når hindringen har oppstått hos en kontraktsmedhjelper. Dette omtales ofte som «offerterskelen» eller «oppfyllelsesterskelen». Både tiltak før og etter hendelsen inntrådte, kan være relevante for å unngå at en streik får innvirkning på fremdriften i prosjektet. Spørsmålet er hvilke tiltak entreprenøren må iverksette for å overvinne hindringen eller konsekvensen av den, før han har krav på fristforlengelse.

Må entreprenøren øke ressurspådraget for å unngå forsinkelser?
I forlengelsen av dette er en praktisk problemstilling om entreprenøren er forpliktet til å øke ressurspådraget i et prosjekt for å unngå forsinkelser. Det kan eksempelvis tenkes at entreprenøren kan overvinne hindringen som kontraktsmedhjelperens streik innebærer, ved å engasjere en annen ikke-streikende kontraktsmedhjelper til å oppfylle kontraktsforpliktelsene, eller ved å oppfylle kontraktsforpliktelsene selv.

Kontraktsmedhjelperen som er i en force majeure-situasjon vil normalt ha krav på fristforlengelse overfor entreprenøren. Et slikt økt ressurspådrag for entreprenøren vil derfor ofte påføre en merkostnad, som entreprenøren i utgangspunktet ikke kan kreve dekket hverken av kontraktsmedhjelperen eller byggherren, ettersom force majeure som hovedregel kun gir grunnlag for fristforlengelse og ikke vederlagsjustering.

Ut over å vise til en rimelighetsvurdering, tar ikke standardkontraktene uttrykkelig stilling til om entreprenøren har en slik plikt. Det er forfektet ulike synspunkter i juridisk teori.

På den ene siden kan det hevdes at entreprenører som har lagt opp til et forsvarlig driftsopplegg hvor det er tatt høyde for påregnelige fremdriftshindringer, ikke har noen slik plikt. Dette vil imidlertid innebære at overvinningsvilkåret blir innholdsløst. Når vilkåret tross alt er inntatt i standardkontraktene, er det nærliggende å tolke bestemmelsen slik at vilkåret tillegges innhold.

På den andre siden kan det hevdes at entreprenører – som jo har et stort spillerom og ansvar for eget driftsopplegg – bør ha en slik plikt ettersom det nettopp er entreprenøren som har best forutsetninger for å prise inn risiko som også omfatter mulige force majeure-hendelser.

Det avgjørende for om entreprenører har en slik plikt, og hvor langt plikten strekker, vil i alle tilfeller bero på en konkret vurdering av den aktuelle kontrakten og force majeure-situasjonen. Ved vurderingen er det naturlig å se hen til hvilke ressurser som eventuelt kreves, og hvilken effekt de vil gi. I tillegg kan det være relevant å se dette opp mot kontraktsverdien i prosjektet.

Som et generelt utgangspunkt, kan det sies at jo mindre inngripende tiltaket er både med hensyn til merkostnader og eventuell heft, desto mer nærliggende er det å pålegge entreprenøren å øke ressurspådraget. Dersom eksempelvis streik hos kontraktsmedhjelperen fører til at diverse materiell eller utstyr blir utilgjengelig, kan det være nærliggende å pålegge at entreprenøren må få tak i tilsvarende materiell eller utstyr fra en annen leverandør. Tilsvarende dersom force majeure-hendelsen kan overvinnes ved at det gjøres mindre omrokeringer i rekkefølgen på entreprenørens driftsopplegg.

Er det derimot snakk om mer byrdefulle tiltak, er det grunn til å være mer varsom med å ilegge entreprenøren en slik plikt. Dersom kontraktsmedhjelperen som er i en force majeure-situasjonen skal utføre en ikke ubetydelig del av entreprenørens kontraktsforpliktelser, vil det eksempelvis sjeldent være aktuelt å pålegge entreprenøren å engasjere en ny underentreprenør for å utføre dette arbeidet.

Utover dette er det vanskelig å si noe generelt om hvor langt entreprenørens «oppfyllelsesterskel» går. Sikkert er i alle tilfelle at streiken vil kunne få betydning for gjennomføringen av en rekke prosjekter, avhengig av hvor langvarig den viser seg å bli.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.