Innlegg: Omsider raskere behandling av fradelingsaker?

Forslaget innebærer kort sagt et nytt og standardisert søknadsregime for søknader som gjelder eiendomssak. Tiltakene som er omfattet av forslaget, er opprettelse av ny grunneiendom, opprettelse av ny anleggseiendom, opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn ti år, arealoverføring og endring av festegrunn. Forslaget gjelder med andre ord alle tiltak i plan- og bygningsloven § 20-1 m) utenom oppretting av nytt jordsameie.

Forslaget fra kartverket og direktoratet innebærer at det skal lages ett datasystem som tar imot og behandler søknader om både delingstillatelsen og oppmålingsforretningen. Hittil har søknader om fradelingstillatelser skjedd gjennom en tosporet prosess. Søker må først få delingstillatelse av kommunen. Deretter må det gjennomføres en oppmålingsforretning hvor grensene til den nye eiendommen måles opp. Mens delingstillatelsen behandles etter plan- og bygningsloven, reguleres saksbehandlingen av oppmålingsforretningen av matrikkelloven. Til nå har prosessen i stor grad bestått av to separate søknader. At søkere må utarbeide flere søknader for å få delingstillatelse, er unødvendig tungvint og hindrer samhandling mellom myndighetene som behandler søknadene. Prosessen blir for eksempel tidkrevende der det viser seg under oppmålingsforretning at alle heftelser på eiendommen ikke er klarlagt. Søknaden må da sendes tilbake til bygningsmyndighetene som må fatte vedtak om delingstillatelse på nytt, før saken igjen sendes til oppmålingsforretning.

Foruten bedre samhandling mellom myndighetene innebærer forslaget at det blir enklere å søke om fradelingstillatelse. Som arbeidsgruppen påpeker i forslaget, har enkelte kommuner utarbeidet egne blanketter som gjelder hele forløpet fra søknad om delingstillatelse til oppmålingsforretning. I kommunene som ikke har egne blanketter, må søkere i dag bruke egne blanketter som gjelder bygningsdelen, og kartverkets blanketter for prosessen som gjelder oppmålingsforretning etter matrikkelloven. At søker i stedet kan forholde seg til én digital søknad, bidrar trolig til en langt enklere søknadsprosess. Fokuset flyttes dermed også fra blanketter til digitale løsninger, noe som innebærer en forenkling i forhold til dagens ordning.

Automatisk behandling – en milepel innen digitalisering av planprosesser

Som den del av den digitale ordningen legger forslaget til rette for automatisk behandling av enkelte saker etter plan- og bygningsloven. Ifølge forslaget er automatisk behandling aktuelt ved opprettelse av ny grunneiendom hvor eksisterende grenser er oppmålt, og den nye eiendommen omfattes av en reguleringsplan som er under 5 år gammel. Videre må de nye eiendomsgrensene være fastsatt i reguleringsplanen, og det må heller ikke søkes om dispensasjon til å fravike bestemmelser eller planer gitt i medhold av plan- og bygningsloven. Endelig må det heller ikke foreligge nabomerknader.

Som arbeidsgruppen understreker, er automatisk behandling forbehold de ukompliserte sakene. De kompliserte sakene må fremdeles behandles manuelt, og ved behov fremlegges for sektormyndighetene for behandling.

Veien videre etter forslaget

Forslaget er nå sendt på høring, og høringsfristen utløp 10. juni. Representanter fra arbeidsgruppen varslet at nødvendige endringer kan være på plass i løpet av sommeren, og at utviklingen av datasystemene kan begynne til høsten. Forhåpentligvis representerer forslaget et sårt tiltrengt steg i riktig retning av raskere og enklere planprosesser som hittil har vært tidkrevende og unødvendig komplisert.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.