Innlegg: Ny anskaffelseslov nærmer seg

De siste årene har det pågått en større gjennomgang av anskaffelsesregelverket, hvor både lov og forskrifter er under revisjon. Regjeringen, ved Nærings- og fiskeridepartementet, fremla i januar Prop. 51 L (2015-2016), og det er denne proposisjonen med lovforslag som nå har vært til behandling i Næringskomiteen ( Innst. S. 358 (2015-2016)). Dette er siste steg før loven behandles og vedtas.

Samfunnstjenlige anskaffelser

Komiteen sluttet seg til ønsket om en klargjøring og forenkling av formålsbestemmelsen, slik departementet har lagt opp til. Komiteen presiserte imidlertid viktigheten av å ivareta grunnleggende hensyn til bl.a. konkurranse, arbeidslivskriminalitet, miljø, klima og sosiale forhold. Det nye forslaget til formålsbestemmelse sier derfor at loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser, men også at den skal "bidra til at det offentlige opererer med integritet, slik at allmenheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte".

Innovative anskaffelser

Norge har i flere år har ligget under EU-snittet på målinger av innovasjonsevne. Komiteen bemerket at offentlige anskaffelser er et virkemiddel for å skape innovasjon, og ønsket økt fokus på dette. I endringsforslaget til ny § 5 foreslo komiteen at oppdragsgiver skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den i tillegg til "miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold" som var foreslått, også skal ta hensyn til "innovasjon". Komiteen fremmet også forslag om at Stortinget skal be regjeringen utrede hvordan en risikoordning for offentlige anskaffelser kan utformes.

Livssykluskostnader og universell utforming

I regjeringens forslag til ny § 5, heter det også at offentlig anskaffelsespraksis skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Komiteen foreslo her å presisere at det blant annet skal tas hensyn til livssykluskostnader, som et ledd i en styrkning av miljøhensyn. Det ble også presisert av komiteen at universell utforming i stor grad vil være et obligatorisk krav, og det heter nå at oppdragsgiver skal "skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter" i samsvar med reglene som fastsettes i forskrift.

Antall leverandørledd

Som tiltak mot arbeidslivskriminalitet ble det i forslaget til § 5 foreslått å begrense antall ledd i leverandørkjeden i relevante bransjer, noe komiteen har opprettholdt. I utkastet til tilhørende forskrift, ble det foreslått at begrensningen skal være tre ledd i renholdsbransjen og bygg- og anleggsbransjen, dvs. hovedleverandøren med to ledd under seg. Komiteen bemerket at dette måtte kunne skjerpes i konkrete tilfeller. For øvrig foreslo et mindretall at flere ledd kunne benyttes når dette var nødvendig av hensyn til leverandørsituasjonen, så fremt dette ble begrunnet og godkjent før kontraktsinngåelse. Mindretallet mente også at innleie, for eksempel gjennom bruk av bemanningsbyrå, skulle telle som et ledd. Får forslaget gehør, kan det bli en utfordring for bransjen.

Krav om bruk av lærlinger

Departementets forslag om at det skal stilles krav om bruk av lærlinger fikk støtte av komiteen. Komiteen ser også ut til å ha tiltrådt utformingen, hvor det både stilles krav om at leverandører er tilsluttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i gjennomføringen av kontrakten. Det er usikkert om hovedleverandøren selv må være tilknyttet lærlingeordning – eller om en hovedleverandør kan oppfylle kravet utelukkende ved bruk av underleverandører. Departementet ser ut til å støtte sistnevnte forståelse gjennom sine kommentarer, men komiteen har ikke fulgt opp på dette spørsmålet. Tolkningen av bestemmelsen er derfor fortsatt ikke helt klar.

KOFA-gebyret tilbake

Med lovutkastet gjeninnføres KOFAs adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkteanskaffelser. Av bestemmelsen, slik den foreligger, fremgår at gebyr skal ilegges, med mindre det er "åpenbart urimelig". Komiteen mente at unntaket er for snevert, og uttalte at oppdragsgivere som gjør nødvendige grep for å avverge skade eller feil, ikke automatisk bør få gebyr. Komiteen pekte på at dette kunne gi inflasjon i unødvendige intensjonskunngjøringer, dvs. kunngjøring av en direkteanskaffelse med 10 dagers varslingsfrist, som hindrer at gebyr kan ilegges. Komiteen la seg på linje med reglene slik de var frem til 2012, dvs. at det bør gjøres en mer skjønnsmessig vurdering. Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med nytt utkast til lovtekst.

Nye anskaffelsesprosedyrer

Et sentralt diskusjonstema i regelrevisjonen har vært forenkling av regelverket under EØS-terskelverdiene. Regjeringen har foreslått en ny "tilbudskonkurranse", som erstatter anbudskonkurranse (uten forhandling) og konkurranse med forhandling, og hvor oppdragsgiver kan vente med å bestemme om det skal forhandles til tilbudene foreligger. Komiteen tiltrådte endringen, men pekte på at oppdragsgiveren bør kunne tilkjennegi i kunngjøringen om han vil forhandle eller ikke, noe som ikke var klart ut fra regjeringens forslag. Nærmere rammer for forhandlingene, eller hvilke avklaringer som er tillatt når det ikke forhandles, ble imidlertid ikke kommentert.

Hevet nasjonal terskelverdi

Regjeringen har tatt til orde for at den nasjonale kunngjøringsgrensen etter forskrift om offentlige anskaffelser på kr 500.000, burde opprettholdes. Komiteen uttalte derimot at "regjeringen bør heve den nasjonale terskelverdien slik at flere kontrakter blir unntatt fra kunngjøringsplikt, og at hevingen av terskelverdien gjennomføres for alle kontrakter". Hvor mye, ble ikke nærmere kommentert.

Andre forskriftsbestemmelser

Komiteen tok ikke stilling til om forskriftsbestemmelser som har vært foreslått slettet, som er viktige for byggebransjen, skal videreføres. Dette gjelder særlig bruk av balanserte standardkontrakter hvor disse finnes, og tolkningsregelen om at poster som ikke er priset, anses priset inn i andre poster. Her kommer avklaringen først når de nye forskriftene foreligger.