Alexander With (t.v.) og Olav Kregnes.
Foto: Deloitte Advokatfirma
Innlegg: MVA og omtvistede krav
I et innlegg publisert på bygg.no den 26. april 2021 har advokatene Arne Sørsdahl og Helene Aasland noen betenkeligheter og innspill til utformingen av de nye reglene om avgiftsbehandlingen av omtvistede krav innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. For vår del kan vi ikke se de helt store utfordringene. Tvert imot;- hvis man gjør med de nye reglene som når man spiser en elefant – man tar en bit av gangen- kommer nok dette til å gå helt fint.
Denne artikkelen er over tre år gammel.
Innlegg av:
Advokat/Partner Alexander With
Advokatfullmektig Olav Kregnes
Deloitte Advokatfirma
Finanskomiteens forslag innebærer at entreprenører ikke vil ha plikt til å utstede faktura med beregning av merverdiavgift for omtvistede krav før tvisten er endelig avklart. Hvis entreprenøren likevel velger å utstede faktura må avgiften i denne innberettes til staten i medhold av merverdiavgiftsloven § 11-4.
Så hva gjør man?
Løsningen er helt enkelt at entreprenørene heretter fremsetter betalingskrav i form av betalingsoppfordringer i stedet for fakturaer.
Det er rett nok slik at det følger av gjeldende standardkontrakter at entreprenørens betalingskrav fremsettes i form av en «faktura». Det er også slik at forfall er 28 dager etter mottak av «faktura» fra entreprenør og at det ved unnlatt betaling på dette tidspunkt påløper forsinkelsesrenter.
Det bør imidlertid ikke være veldig krevende for partene - inntil videre - å avtale særskilt at betalingskrav skal fremsettes i form av en betalingsoppfordring, og ikke i form av en faktura. I det store og hele bør det tvert imot være nokså ukomplisert at partene blir enige om at oppdragsgivers mottak av betalingsoppfordring fra entreprenør utløser nøyaktig de samme rettsfølger som ved oppdragsgivers mottak av faktura, herunder beregning av forfallsfrist, oppstart av renteperiode for forsinkelsesrenter osv.
Vi kan heller ikke se at en faktura skulle være det eneste saliggjørende for ivaretakelse av hensynene til dokumentasjon og kontroll av entreprenørens krav. I praksis er det jo ikke fakturadokumentet som sådant som ivaretar disse hensynene, men derimot avdragsgrunnlag, sluttoppstillinger mv.
På det tidspunkt de nye avgiftsreglene – endelig – er på plass vil det formodentlig være fornuftig at standardene tilpasses i tråd med ovennevnte, noe man altså etter vårt syn kan gjøre uten at det skal innebære endringer av de rettigheter og plikter som gjelder mellom partene ved gjeldende formuleringer i standardene.
Oppsummert har vi stor tro på at aktørene i bransjen klarer å finne frem til fornuftige løsninger som gjør at regelendringene får de tilsiktede virkningene- om man bare tar en bit av gangen.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
