Innlegg: Merverdiavgift og omtvistede krav - forslag til regelendring er sendt på høring

Gjeldende rett, i hvert fall ifølge Finansdepartementet, innebærer at entreprenører må fakturere krav, og dermed også avgiftsberegne, i samsvar med arbeidets fremdrift. Regelen gjelder selv om kravet er omstridt og byggherre/oppdragsgiver nekter å betale. Dette innebærer at entreprenøren kan bli pålagt å betale merverdiavgift til staten før den samme avgiften er betalt av byggherre eller andre oppdragsgivere.

Enkelte har forfektet et syn om at entreprenører skal kunne avvente med fakturering til kravet er avklart. Dette synet er hverken ivaretatt i det nye regelforslaget eller imøtegått av Finansdepartementet i høringsnotatet, så her må vi, med mindre høringsrunden fremtvinger nye forskriftsforslag, avvente utfallet av et slikt syn ved en eventuell avklaring hos domstolene.

Kort om endringsforslaget

Departementet foreslår å endre bokføringsforskriften § 8-1-2a, der det legges opp til at plikt til å utstede salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført. Dette skal gjelde uavhengig av hvordan partene seg imellom har avtalt fakturering. Likevel presiseres det at dersom entreprenør mottar en delbetaling som samsvarer med arbeidets fremdrift, så skal det utstedes salgsdokument for det mottatte beløpet.

Det foreslås at den nye § 8-1-2a skal lyde:

Ǥ 8-1-2a. Utstedelse av salgsdokument

Salgsdokument utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift eller når arbeidet er fullført, senest innen en måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-3-1.

Dersom det mottas en delbetaling som samsvarer med arbeidets fremdrift, skal salgsdokument for delbetalingen utstedes senest innen en måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen da delbetalingen ble mottatt.» (våre uthevinger)

Forslaget innebærer at «fullføring» vil utløse en ubetinget faktureringsplikt. Før dette har entreprenøren en rett, men ikke plikt, til å utstede faktura i samsvar med fremdriften. Departementet legger til grunn at arbeidet alltid skal anses fullført på det tidspunkt oppdragsgiveren tar i bruk kontraktsgjenstanden, men understreker at der enkelte deler av kontraktsgjenstanden fullføres på et tidligere tidspunkt enn resterende deler av kontraktsgjenstanden, starter fristen etter bokføringsforskriften å løpe for den fullførte delen.

Noen innledende tanker om forslaget

Forslaget vil bidra til at entreprenører kan unnlate å fakturere et omtvistet krav underveis i prosjektet. Når prosjektet derimot er fullført vil entreprenøren ha en plikt til å utstede faktura uavhengig av om kravet er omtvistet eller ikke. Forslaget vil bidra til å redusere likviditetsulempen i langvarige prosjekter, der perioden fra et omtvistet krav oppstår til fullføring av arbeidet, kan være betydelig.

Forslaget minner på mange måter om hvordan en rekke aktører allerede praktiserer fakturering i tilknytning til omtvistede krav, og vil i så måte ikke medføre en praktisk forskjell ut over at risikoen for korrigeringer og sanksjoner vil kunne bortfalle i fremtiden. Forslaget vil derimot ikke bidra til den likviditetsmessige ulempen som påføres entreprenør etter at arbeidene er fullført og frem til en eventuell tvist er avklart.

Departementet tar også opp den problemstillingen som oppstår der entreprenør har fakturert for et krav, men det i etterkant oppstår tvist. Her mener departementet at entreprenør vil kunne utstede en kreditnota på det tidspunktet det blir klart at forutsetningene for faktureringen – at oppdragsgiver skal betale fakturaen – ikke var til stede. Dette mener departementet vil stille entreprenøren i samme situasjon som dersom tvisten hadde oppstått før fakturaen ble ustedt, noe som i all hovedsak medfører riktighet, med det unntak at krediteringen vil periodiseres til en senere termin enn innbetalingsplikten, slik at entreprenør vil lide et (om enn lite) likviditetsmessig tap.

Det er også verdt å merke at departementet vurderte en regel om utsatt frist for fakturering av omtvistede krav til kravets berettigelse er endelig avklart. Dette er for øvrig det resultatet enkelte mener er den korrekte tolkningen av dagens regelverk. Departementet kommenterer, naturlig nok, ikke en slik anførsel, men konstaterer at de ikke vil foreslå en slik ordning, da denne ville kunne åpne for at innberetning og betaling av merverdiavgift for det som kan vise seg å være reelt berettigede krav, blir foretatt først lenge etter at leveransene er tatt i bruk. Departementet mener videre at en slik ordning ville videre medføre økt kredittrisiko for staten og økt fare for uønskede tilpasninger, særlig mellom nærstående parter og dersom oppdragsgiveren ikke har fradragsrett. Til slutt videre departementet til at en slik ordning, etter departementets syn, utgjøre statsstøtte etter artikkel 61 (1) i EØS-avtalen.