Innlegg: Indeksregulering ved entreprenørens forsinkelse

Flere av standardkontraktene har bestemmelser om hvordan vederlaget skal prisreguleres. Som følge av at NS-kontraktenes bestemmelse om prisregulering bygger på såkalte indekstall, omtales prisregulering også som "indeksregulering".

Indeksregulering reiser mange problemstillinger som det ofte ikke finnes et avklart svar på. Enkelte spørsmål er imidlertid regulert direkte i standardkontraktene. Vi oppfatter at mange aktører i bransjen ikke er klar over den nokså skjematiske regelen som gjelder der entrepriseprosjektet er forsinket, og dette skyldes forhold entreprenøren svarer for. Regelen kan i praksis kan forenkle oppgjøret og partene kan ved bruk av regelen unngå en del diskusjon.

Vi gir derfor her en innføring i regelen som gjelder etter NS-kontraktene der overleveringen av prosjektet er forsinket, og forsinkelsen skyldes forhold entreprenøren svarer for. Redegjørelsen tar utgangspunkt i NS 8407, men den kan også være relevant for andre NS-kontrakter.

Hovedbestemmelsen om indeksregulering i NS 8407 finnes i punkt 26.2. Første ledd fastsetter at alle priselementer i den opprinnelige kontrakten skal indeksreguleres, dersom ikke annet er avtalt. Det er ikke bare kontraktsummen som skal reguleres, men også eventuelle timespriser og enhetspriser som er oppgitt i kontrakten vil kunne være gjenstand for regulering. Kontraktens priselementer skal i prinsippet reguleres uavhengig av om prisene synker eller stiger, og etter omstendighetene kan derfor en indeksregulering også komme byggherren til gode.

NS 8407 punkt 26.2 annet ledd fastsetter at reguleringen skal skje i henhold til NS 3405 Bestemmelser om regulering av kontraktssum for bygg og anlegg på grunn av endringer i lønninger, priser, sosiale utgifter m.v. Standarden fastsetter videre at totalindeksmetoden skal benyttes, med én kalendermåned som avregningsperiode. Forenklet sagt, bygger denne metoden på at man tar utgangspunkt i prisnivået for en rekke innsatsfaktorer ved tilbudsfristens utløp, og sammenligner dette med prisnivået for de samme innsatsfaktorene på tidspunktet for faktureringen – avregningsperioden.

Dersom ikke annet er avtalt, anvendes Statistisk sentralbyrås (SSB) indeks for boligblokker for å fastsette prisnivået. Bruk av slike indekstall kan både medføre at prisutvikling på enkelte innsatsfaktorer ikke nødvendigvis kompenseres fullt ut, samtidig som det kan det føre til at entreprenøren kompenseres for prisutvikling han rent faktisk ikke er eksponert for.

Faktureringen vil som oftest følge entreprenørens fremdrift. Dersom entreprenøren ikke er ferdig til kontraktens sluttfrist, vil det som regel innebære at entreprenøren krever prisregulering i en lengre tidsperiode enn dersom prosjektet var ferdig i tide. Det innebærer at byggherren – forutsatt prisstigning i den forlengede byggetiden – risikerer å betale mer vederlag til entreprenøren.

Dersom den forsinkede overleveringen skyldes forhold byggherren har ansvaret for, fremstår dette rimelig. Byggherren må forvente å bære merkostnader som pådras som følge av forhold byggherren svarer for.

Er det derimot entreprenørens egne forhold som har ført til forsinkelsene, er det i utgangspunktet ikke rimelig at byggherren skal betale mer i prisregulering enn om entreprenøren leverte i tide. I praksis vil det bety at byggherren får økte utgifter som følge av entreprenørens mislighold. Samtidig blir det antagelig feil ikke å kompensere for prisstigningen på de forsinkede arbeidene overhodet, ettersom partene har avtalt at arbeidene skal prisreguleres.

NS 3405 regulerer nettopp denne situasjonen i punkt 3.3:

"Hvis en overtakelse av byggeobjektet blir forsinket av grunner som entreprenøren er ansvarlig for, skal endringene for den forsinkede delen beregnes som om overtagelse var skjedd i den avregningsperioden overtagelsen skulle ha funnet sted. Slike beregninger skal utføres i henhold til denne standarden. Det beregnede endringsbeløpet for den forsinkede delen reduseres med 50 %".

Bestemmelsen kan være noe vanskelig å få taket på ved første øyekast. Regelen innebærer at de forsinkede arbeidene skal indeksreguleres som om arbeidet ble ferdigstilt til kontraktens opprinnelige overtakelsesdato. Med andre ord benyttes standardens ordinære metode for indeksregulering, men avregningsperioden "konstrueres" slik at det forutsettes at det forsinkede arbeidet utføres og faktureres i den perioden overtakelsen opprinnelig skulle funnet sted. Entreprenøren skal imidlertid kun tilkjennes halvparten av det aktuelle indeksbeløpet.

Bakgrunnen for regelen fremgår av veilederen til NS 3405:

"Den forsinkelse entreprenøren er ansvarlig for, kan ha inntruffet i det vesentlige på forskjellige tidspunkter i byggeprosessen. En uenighet om når forsinkelsen i det vesentlige har inntruffet ville kunne være vanskelig å få løst. I 3.3 har man derfor lagt til grunn at forsinkelsen har skjedd kontinuerlig i hele den avtalte byggeperiode – eller inntruffet i sin helhet midt i den avtalte byggeperiode.

Man har videre – for å forenkle oppgjøret – gått ut fra at så vel utførelsestakten som prisstigningen har vært jevn i den avtalte byggeperiode"

Formålet med regelen er å forenkle en situasjon som kan være vanskelig å få løst. Entreprenørens avregningsperiode settes til siste del av kontraktsperioden. Dersom prisstigningen er jevn gjennom kontraktsperioden, innebærer dette at avregningsperioden settes til et "best case scenario" for entreprenøren innenfor den opprinnelige byggetiden, men kun halvparten av det utregnede beløpet kommer til utbetaling. Slik hensyntar man risikoen for at det forsinkede arbeidet ville være utført tidligere, og med en lavere indeksregulering.

Etter vårt syn gir bestemmelsen anvisning på en fornuftig løsning. Den åpenbare fordelen med regelen er at det er kostnadsbesparende for partene å ha en nokså skjematisk metode for å løse et komplekst problem.

Det kan likevel bemerkes at entreprenøren i et marked med galopperende prisstigning, bør være oppmerksom på at han selv må dekke deler av prisstigningen dersom han havner i en forsinkelsessituasjon, og dette skyldes forhold entreprenøren svarer for. Hvis overskridelsen av sluttfristen er av en viss lengde, kan forsinkelsen potensielt få merkbare utslag der prisveksten er høy. Dette kan komme som et ris bak speilet, i tillegg til andre kostnader entreprenøren eventuelt kan pådra seg ved forsinkelse, som dagmulktskrav.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.