Innlegg: Brakkerigger utgjør ikke «privat forbruk» som er til hinder for rett til mva-fradrag ifølge Gulating lagmannsrett

Saksforholdene ga ikke lagmannsretten foranledning til å behandle statens subsidiære anførsel om at fradragsrett uansett var avskåret som ikke-fradragsberettiget naturalavlønning. Det kan derved ikke utelukkes at skatteetaten også etter dommen fra Gulating vil nekte fradragsrett for boligbrakker ut fra2 et naturalavlønnings-synspunkt.

A/S Norske Shell («Shell») gjennomførte i perioden 2014-2018 prosjektet Nyhamna Expansion («NYX-prosjektet»). Prosjektet skulle, blant annet, øke totalkapasiteten ved det eksisterende gassprosessanlegget på Nyhamna i Aukra kommune, øke utvinningsgraden fra Ormen Lange-feltet og dessuten tilrettelegge for tilknytning for mottak og prosessering av gass fra flere gassfelt. I tillegg skulle prosessanlegget kunne kobles til den nye gassrørledningen Polarled. På det meste var det behov for rundt 1600 personer for å gjennomføre prosjektet, hvorav et stort antall hadde behov for overnatting. Det måtte derfor gjennomføres en midlertidig utvidelse og drift av brakkeriggen i Nyhamna.

Shell fradragsførte merverdiavgiften på anskaffelser til brakkeriggen. Skatteetaten mente på sin side at Shell ikke hadde rett til fradrag, og traff vedtak om at den fradragsførte avgiften måtte tilbakebetales. Avgiftsbeløpet i saken utgjør om lag kr 76 millioner.

Statens begrunnelse for å nekte fradrag var prinsipalt at brakkeriggene ikke kunne anses anskaffet «til bruk i» Shells avgiftspliktige virksomhet i medhold av merverdiavgiftsloven («mval») § 8-1, men derimot måtte anses som privat ikke-fradragsberettiget forbruk.

Gulating lagmannsrett var ikke enig med staten, og ga Shell medhold i at brakkeriggen var til bruk i selskapets avgiftspliktige virksomhet, og at avgiften derfor i utgangspunktet er fradragsberettiget.

Lagmannsrettens dom er prinsipiell, idet den avviser statens syn om at det skal tas utgangspunkt i at «overnattingskostnader i alminnelighet er private kostnader», som det ikke foreligger fradragsrett for. Det rettslige utgangspunktet som gjelder for avgift på kostnader til dekning av reiser mellom hjem og arbeidssted, som det ifølge Høyesteretts praksis «i alminnelighet» ikke foreligger fradragsrett for, gjelder derved ikke tilsvarende for overnattingskostnader, slik lagmannsretten ser det.

Det er likevel verdt å merke seg at Shell-dommen ikke slår fast at det alltid vil foreligge fradragsrett for avgift på kostnader til brakerigger. Det er altså ikke slik at entreprenører kan legge til grunn at det alltid vil foreligge full fradragsrett for inngående avgift på kostnader til anskaffelse og drift av brakkerigger.

Ifølge lagmannsretten må det i alle tilfeller foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om angjeldende brakkerigger kan anses å være til bruk i avgiftspliktig virksomhet, og da slik at brakkeriggene må være relevante for og ha en tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til avgiftspliktig virksomhet for at fradragsrett skal kunne foreligge. Lagmannsretten fremhevet i denne forbindelse at det ikke er tilstrekkelig for fradragsrett at en anskaffelse er bedriftsøkonomisk fornuftig eller forsvarlig- det må noe mer til.

Når lagmannsretten i Shell-saken kom til at brakkeriggene var til bruk i Shells avgiftspliktige virksomhet, og at fradragsrett derved i utgangspunktet foreligger, var begrunnelsen særlig at brakkeriggen var «en nødvendig forutsetning» for gjennomføringen av NYX-prosjektet. Lagmannsretten vektla at både infrastruktur og hensynet til effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidsstyrken med 12-timers skift innebar at det ikke var et reelt alternativ å benytte andre overnattingsmuligheter, og at slike i praksis heller ikke var tilgjengelige i nærområdet. Omkostningene til brakkeriggen stod dermed i nær sammenheng med, og understøttet, den avgiftspliktige virksomheten. Kostnaden til brakkeriggene hadde derved en sterkere tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten enn bare å være «bedriftsøkonomisk fornuftig eller forsvarlig», som etter rettspraksis ikke er tilstrekkelig for fradragsrett.

Slik vi leser dommen er det ikke uten videre gitt at lagmannsrettens konklusjon ville ha blitt den samme, for eksempel, dersom brakkeriggen var lokalisert i et område med flust av alternative overnattingstilbud etc.

Staten anførte subsidiært at Shell uansett ikke kunne ha rett til fradrag, idet overnattingen måtte anses som naturlavlønning med avskåret fradragsrett i medhold av § 8-3 første ledd bokstav d. Lagmannsretten tok ikke stilling til denne subsidiære anførselen, siden saksforholdene ikke ga lagmannsretten foranledning til å behandle denne. Det kan derved ikke utelukkes at skatteetaten også etter dommen fra Gulating vil nekte fradragsrett for mva på brakkerigger ut fra et naturalavlønnings-synspunkt.

Siden en eventuell fradragsrett må begrunnes konkret, vil vi anbefale at de ordninger som etableres hva gjelder overnatting for ansatte mv vurderes opp mot avgiftsreglene for å sikre at fradragsrett kan oppnås. Vi anbefaler også at entreprenører som fremsetter krav om fradrag for avgift på brakkerigger besørger at de omstendigheter som anses å begrunne fradragsrett, samt omstendigheter som underbygger at det ikke er tale om natural-avlønning, nedfelles skriftlig.

Vi fremhever at dommen fra Gulating ennå ikke er rettskraftig, og dessuten at det per dags dato ikke kjent om staten vil påanke lagmannsrettens dom til Høyesterett.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.