Lover skal være entydige, forståelige og enkle å forvalte. Slik bestemmelsene i 100-metersbeltet fremstår i plan- og bygningsloven i dag, er ikke det tilfelle.
Øyvind Johnsen, daglig leder og arealplanlegger i Dig Plan AS
Forbudet mot bygging i strandsonen går fram av PBL § 1-8. Det eneste unntaket for bygging i 100-metersbeltet er ifølge 4. ledd oppføring av mindre bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. Brygger og naust samt småbåthavner er ikke nevnt som unntak. Heller ikke når disse formål er vist i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Dette er tiltak av en type som ikke kan bygges andre steder enn langs sjø. I den gamle bygningsloven var det tatt med et unntak for tettbygde strøk, men den setningen er slettet i den nye loven.
Ut fra loven kan det tolkes som at 100-metersbeltet kun gjelder landområdet mellom strandlinjen og byggegrensen 100 meter fra denne inn på land. Forbudet gjelder altså kun bygging i landområdet, ikke i sjøområdet utenfor strandlinjen. Departementet har gjort det klart at flytebrygger regnes som et tiltak i 100-metersbeltet uavhengig om den er festet på land eller i sjø. Dette viser at departementet tolker loven slik at også tiltak i sjø skal omfattes av forbudet. Er dette i samsvar med intensjonen til lovgiverne? Vil nye småbåthavner, som jo for det meste består av flytebrygger, da være i strid med pbl § 1-8?
Annonse
I følge 3. ledd gjelder ikke 100-meterslinjen som byggegrense mot sjø når annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.
I 2017 kom en ny retningslinje fra departementet, som sier at det skal søkes om dispensasjon fra pbl §1-8 for tiltak i strandsonen der det ikke er vist byggegrense mot sjø. Dette gjelder også i eldre reguleringsplaner og kommuneplaner. Denne retningslinjen fremtvinger antagelig tusenvis av dispensasjonssøknader for tiltak i strandsonen, da denne situasjonen trolig er aktuell langs hele landets lange kystlinje fordi der foreligger så mange kommuneplaner og reguleringsplaner der man ikke har forutsett denne problemstillingen. I prinsippet skal ikke en lov fremtvinge dispensasjoner (unntak fra loven) – det blir feil.
Lovgiverne er ellers opptatt av at en lov skal være klar, entydig, lett å forstå og enkel å forvalte. Slik bestemmelsene i 100-metersbeltet fremstår nå, så er ikke det tilfelle. Det er ikke nok at tiltaket er i samsvar med arealformålet i KPA eller reguleringsplan. Det må i tillegg ikke være i strid med byggegrense mot sjø. Slik kan et naust f.eks. være i samsvar med arealformålet på regulerings- eller kommuneplan, men likevel være i strid med pbl §1-8 fordi det mangler byggegrense i planen. Da kan man spørre om loven er entydig? Da er den etter mitt skjønn heller tvetydig. Hvorledes da? Tiltaket er både tillatt og forbudt. Tillatt etter arealformål, men forbudt etter pbl §1-8. Her kan det innvendes at tiltakshaver etter loven har anledning til å søke om dispensasjon fra byggegrense mot sjø. For det første: Gebyret for dispensasjoner varierer fra kr 20-30 000,-, noe som medfører betydelige ekstrakostnader for tiltakshaver. For det andre: Problemet er at ingen har etter loven krav på dispensasjon. Tiltakshaver er da prisgitt saksbehandlerens vurdering. Hvem vil kjøpe tomt i strandsonen med en slik usikkerhet?
Her kan legges til at hensynene (friluftsliv, natur, allmenn ferdsel m.m.), som ble vurdert og lagt til grunn ved fastlegging av arealformålet, på nytt må vurderes og legges til grunn ved behandling av dispensasjonssøknaden. Er det noen som ser den unødvendige gjentakelsen her, slik at loven blir tvetydig? Et annet aspekt ved saken er at kommuneplankartet mister sin rolle som opplysningsvektøy for befolkningen. Der skal folk kunne finne svar på: hvor det kan bygges, og hva som kan bygges.
Departementet har oppfordret kommunene til å gjennomføre endringer av sine regulerings- og arealplaner slik at der kommer byggegrenser mot sjø. Til dette er å si: Hvem skal bekoste det? En reguleringsplan fra 2017 kan ikke betegnes som gammel, men likevel er det usikkert om han som har bekostet den får løyve. De fleste reguleringsplaner blir nå bekostet av private.
Bestemmelsen fra 2017 om at pbl §1-8 skal gjelde også for eldre planer kan ha sin berettigelse når planene viser boligformål helt ned til strandlinjen. Men når planene viser formålene naust, kai, brygge og småbåthavn, noe som ikke kan bygges andre steder enn i strandsonen, bør planen ikke ha noen byggegrense mot sjø. Dette kunne vært rettet opp av departementet. Hvor skal man sette byggegrensen for en småbåthavn? Blir den satt i strandlinjen eller i forkant kai/brygge, vil likevel utlegging av flytebrygger kreve dispensasjon fra §1-8, fordi de ikke ligger innenfor byggegrensen og er regnet som tiltak i strandsonen. Det beste alternativet etter mitt skjønn er å legge inn et nytt unntak i pbl § 1-8, der formålene naust, kai og småbåthavn i plan blir et gyldig unntak.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
