Innlegg: Standard­kontraktenes bestemmelser om mangels­håndtering må følges

Lagmannsretten konkluderte nemlig med at hovedentreprenøren hadde mistet et eventuelt krav på erstatning for utbedringskostnader fordi hovedentreprenøren ikke hadde satt en utbedringsfrist overfor underentreprenøren. Simonsen Vogt Wiig v/advokat Frank Almås var prosessfullmektig for underentreprenøren. Dommen ble ikke påanket, og er nå rettskraftig.

Sakens bakgrunn

Bakgrunnen for saken var at underentreprenøren i forbindelse med totalrehabiliteringen av en bygård hadde etablert 20 jetpeler. Kontrakten mellom hovedentreprenøren og underentreprenøren var basert på NS 8415 Norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelse av bygge- og anleggsarbeider.

Arbeidene ble utført i april 2020, og i slutten av november 2020 reklamerte hovedentreprenøren på utførelsen. Som vedlegg til reklamasjonen fulgte en rapport som bl.a. beskrev og anbefalte hvordan utbedring skulle foretas. Underentreprenøren var uenig i at det forelå mangler ved pelene, og avviste reklamasjonen 1. desember 2020.

Det var etter dette ingen kontakt mellom partene før hovedentreprenøren i august 2022, krevde erstatning for utbedringskostnadene. Hovedentreprenøren hadde verken satt en utbedringsfrist overfor underentreprenøren, eller varslet underentreprenøren om at utbedringen ble satt bort til andre, før utbedringsarbeidene ble gjennomført. Utbedringsarbeidene hadde blitt utført i perioden juli 2021 til februar 2022

Lagmannsretten besluttet i medhold av tvisteloven § 16-1 å dele saken. Spørsmålet om hovedentreprenørens erstatningskrav var tapt som følge av at det ikke var satt en utbedringsfrist og gitt varsel om at utbedringsarbeidene ble utført av en annen entreprenør, ble behandlet først. Lagmannsretten tok derfor ikke stilling til om det forelå en mangel ved pelene.

Mangelshåndteringen i entreprisekontrakter

Systematikken for håndtering av mangler er tilnærmet lik i de ulike entreprisekontraktene fra Standard Norge. Etter NS 8415 pkt. 36.1 foreligger det en mangel dersom kontraktarbeidet ved overtakelsen ikke oppfyller kontraktens krav, og dette skyldes forhold som underentreprenøren er ansvarlig for.

Dersom hovedentreprenøren reklamerer rettidig har underentreprenøren rett og plikt til å utbedre, jf. NS 8415 pkt. 36.2 første ledd. Utbedringsplikten gjelder selv om underentreprenøren er uenig i at det foreligger en mangel, men i slike tilfeller kan underentreprenøren kreve sikkerhetsstillelse fra hovedentreprenøren for sitt mulige vederlagskrav.

Det følger av NS 8415 pkt. 36.2 fjerde ledd at hovedentreprenøren skal sette en rimelig frist for underentreprenørens utbedring. Hvis utbedringen ikke er gjennomført innen den fastsatte fristen, har hovedentreprenøren etter NS 8415 pkt. 36.3 første ledd rett til å kreve at underentreprenøren dekker kostnadene for utbedring utført av andre. Forutsetningen er at utbedringen skjer på en rimelig og forsvarlig måte. Hovedentreprenøren skal også varsle underentreprenøren før utbedringen blir satt bort til andre, jf. NS 8415 pkt. 36.3 første ledd siste setning

Lagmannsrettens vurdering

Verken NS 8415 eller de øvrige entreprisekontraktene fra Standard Norge inneholder en uttrykkelig regulering av hva som er virkningen av at det ikke er satt utbedringsfrist eller varslet om at utbedringen vil bli satt bort til andre. Lagmannsretten påpekte at et slikt fravær av uttrykkelig regulering, kunne tale for at unnlatelse av å sette frist for utbedring, ikke medførte at erstatningskravet ble tapt.

Ved tolkningen av avtaler mellom profesjonelle parter kreves imidlertid sterke grunner for å fravike tolkningsalternativet som følger av en naturlig forståelse av ordlyden. Lagmannsretten fremhevet at NS 8415 pkt. 36.3 «rent språklig oppstiller et vilkår om at underentreprenøren må ha oversittet en utbedringsfrist før hovedentreprenøren kan kreve erstatning for kostnadene til at andre har foretatt utbedringen».

Videre konkluderte lagmannsretten med at rettstilstanden i dag er at hovedentreprenøren taper sitt krav i tilfeller «selskapet har avslått et tilfredsstillende tilbud om utbedring fra underentreprenøren.» Etter en grundig gjennomgang av standardens system og ordlyd, rettspraksis, juridisk teori og reelle hensyn, konkluderte lagmannsretten med at løsningen måtte bli den samme dersom frist for utbedring ikke var satt og unnlatelsen førte til at underentreprenøren reelt ble fratatt utbedringsretten.

Etter en vurdering av partenes opptreden og de konkrete omstendighetene konkluderte lagmannsretten med at underentreprenøren hadde en berettiget forventning om å kunne innrette seg etter at mangelsansvaret ikke ville bli forfulgt. Underentreprenørens utbedringsplikt var derfor ikke brutt.

Lagmannsretten påpekte at dette ble forsterket av at underentreprenøren ikke hadde blitt varslet om at utbedringsarbeidene ble satt bort til en annen entreprenør. Dersom slikt varsel hadde blitt fremsatt, ville det ifølge lagmannsretten gitt underentreprenøren «en foranledning til å avklare en eventuell utbedringsplikt».

Konklusjonen ble på denne bakgrunn at hovedentreprenørens håndtering av saken hadde ført til at underentreprenøren reelt hadde blitt fratatt utbedringsretten. Hovedentreprenørens eventuelle erstatningskrav var derfor tapt.

Hva kan vi lære av dommen?

Bestemmelsene om utbedring av mangler er tilnærmet identiske i NS 8405, NS 8406, NS 8407, NS 8415, NS 8416 og NS 8417. Dommen understreker derfor generelt viktigheten av at man følger standardkontraktenes bestemmelser om mangelshåndtering. Videre illustrerer dommen betydningen av at utbedring er det primære mangelskravet i entreprisekontrakter, og at man som entreprenør ikke bare har en utbedringsplikt, men også en utbedringsrett.

Dommen er også en påminnelse om at det må foreligge sterke grunner for at man ved tolkningen av standardkontrakter skal fravike det tolkningsalternativet som følger av en naturlig forståelse av ordlyden. Dersom det oppstår uenigheter mellom partene under utførelsen er det derfor generelt viktig at man tar en grundig gjennomgang av hva som står i kontraktsbestemmelsene.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.