Innlegg: Oppdatering - Rett til vederlagsjustering for Covid-19?

1. Kort om saken
Saken gjaldt en tvist mellom byggherre og totalentreprenør etter oppføring av bygg med tilrettelagte boliger til psykisk utviklingshemmede. Under prosjektgjennomføringen ble entreprenøren forsinket og fikk merkostnader på grunn av koronapandemien og myndighetenes regulering av denne. Entreprenøren fremsatte tre krav:

1. Forseringskostnader for å innhente forsinkelsene
2. Økte rigg- og driftskostnader
3. Ekstra kostnader til smitteverntiltak

Entreprenøren krevde ca. 3 MNOK for en defensiv forsering, under henvisning til at byggherren hadde avslått et berettiget krav om fristforlengelse. Videre krevde entreprenøren ca. kr 250 000 for økte rigg- og driftskostnader som følge av fristforlengelsen, og ca. kr 150 000 for kostnader til ekstra renhold, samt kostnader ved pålagt karantene for ansatte. En nærmere beskrivelse av saken her.

2. Skillet mellom force majeure og myndighetspålegg
Ett av spørsmålene for lagmannsretten var om entreprenørens krav kunne forankres i reglene om myndighetspålegg eller reglene om force majeure.

Partenes rettigheter ved force majeure følger av NS 8407 punkt 33.3. Etter denne bestemmelsen har partene krav på fristforlengelse, men ikke vederlagsjustering. Nærmere om hva som er force majeure, kan leses her.

Dette er annerledes ved myndighetspålegg. Dersom myndighetene gjør endringer i lover, forskrift eller fatter enkeltvedtak, kan entreprenøren ha krav på både fristforlengelse og vederlagsjustering, se NS 8407 punkt 15.2.

Entreprenøren anførte at forsinkelsene og merkostnadene i prosjektet skyldtes myndighetenes regulering av koronapandemien, og at dette ga rett til både fristforlengelse og vederlagsjustering. Lagmannsretten var derimot av en annen oppfatning.

3. Lagmannsrettens vurdering
Entreprenøren fikk ikke medhold i noen av kravene.

Lagmannsretten konkluderer med at force majeure-bestemmelsen uttømmende regulerer entreprenørens krav som følge av forsinkelser. Entreprenøren hadde derfor ikke krav på vederlagsjustering for forsering og økte rigg- og driftskostnader. Konklusjon innebærer at entreprenøren ikke kan kreve vederlagsjustering for kostnader knyttet til en forlenget byggetid.

Kravet om dekning av utgifter til smitteverntiltak førte heller ikke frem, fordi det ikke ble ansett som et myndighetspålegg. Lagmannsretten viste til at i den aktuelle kommunen var dette kun anbefalinger, slik at entreprenøren «i prinsippet sto fritt til å velge å følge, og som man selv eventuelt måtte bære kostnadene for». Uttalelsen tyder på at kravet kunne ha ført frem, dersom prosjektet ble utført i en kommune der tiltakene var pålagt av kommunen.

4. Er et vederlagskrav for Covid-19 utelukket?
Selv om siste ord er sagt i denne saken, gjenstår det uavklarte spørsmål om forholdet mellom reglene om myndighetspålegg og force majeure.

Lagmannsretten holder det åpent om entreprenøren kan kreve vederlagsjustering for kostnader som ikke knyttes til byggetiden. Samtidig kan det virke som om lagmannsretten forsøker å sette en beløpsmessig terskel for slike krav.

Som eksempel viser lagmannsretten til «ufravikelige krav til løpende desinfisering av byggeplasser som medfører store utgifter». Lagmannsretten skriver også avslutningsvis i sin vurdering at: «I mangel av nærmere holdepunkter i bestemmelsens ordlyd, (retts)praksis eller juridisk teori, legger lagmannsretten til grunn at de begrensede utgiftene til sykepenger/karantene heller ikke er en merkostnad som er en byggherrerisiko.»

Uttalelsene kan forstås som at lagmannsretten mener de økonomiske konsekvensene må være av en viss størrelse, før entreprenøren har krav på vederlagsjustering. Dette vil i så fall være et tilleggsvilkår som ikke kan leses direkte ut av bestemmelsen i standardkontrakten.

Kravet for økte kostnader til smitteverntiltak i denne saken var ca. kr 150 000 og utgjorde ca. 5 promille av kontraktssummen. Dette anser lagmannsretten som «begrensede» utgifter som er innenfor entreprenørens risiko. Lagmannsretten gir likevel ingen nærmere føringer for hva en slik terskel eventuelt skal være.

Vår erfaring er at partene i stor grad har klart å finne rimelige løsninger om konsekvensene av pandemien i de enkelte prosjektene. Det blir likevel spennende å se om det kommer noen flere avklaringer fra domstolene etter hvert som koronaberørte prosjekter avsluttes.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.