Innlegg: Forventninger og risiko i samspills­entrepriser

Felles for dem alle er et mål om å bedre løse prosjektets utfordringer, helst uten tvister. Erfaringen er ofte positiv, men den store variasjonen i samspillsentrepriser, og mangelen på en tilpasset standardkontrakt bereder likevel grunnen for tvister dersom risikofordelingen ikke er gjennomtenkt. 

Det som ofte forårsaker tvist er ulike forventninger for om, eller i hvilke tilfeller, målprisen eller maksprisen skal justeres. Eller sagt på en annen måte, hvilke risiki som ligger innenfor og utenfor målsummen eller maksprisen. I altfor mange samspillsavtaler er dette ikke eksplisitt regulert, noe som kan danne grunnlag for helt ulike forventninger mellom partene, med etterfølgende tvist som resultat.

Et godt eksempel er saken Byggebransjens Faglig Juridiske Råd behandlet i sak 675. I den konkrete saken var spørsmålet om den summen partene hadde omtalt som «målsum, inkludert risiko» skulle reguleres for lønns- og prisstigning. Partene hadde avtalt at NS 8407 skulle gjelde uten å gjøre relevante justeringer til denne. Rådet kom da til at regulering av målsummen fulgte den alminnelige risikofordelingen i NS 8407. Da skulle målsummen kunne reguleres for endringer, svikt i byggherrens medvirkning, eller andre forhold byggherren bar risikoen for. På samme måte var lønns- og prisstigning et forhold som byggherren etter kontrakten bar risikoen for, og som dermed ga rett til regulering.

I den aktuelle saken hadde byggherren en forventning om at entreprenøren gjennom samspillsavtalen hadde tatt en større risiko enn det som ellers fulgte av NS 8407, slik at forhold som normalt er byggherrens risiko var lagt over på entreprenøren. Dette fikk han da ikke medhold i.

Tvisten gjaldt en forhandlet kontrakt mellom private parter, slik at de særlige klarhetskravene ved anbudskonkurranser som følger av Byggholt-, Mika og Sveen-dommene ikke var direkte anvendelige. Rådet fant imidlertid at eventuell tvil måtte gå utover den som hevdet en løsning på tvers av standardkontraktens alminnelige risikofordeling – i dette tilfellet byggherren. 

Den rettslige situasjonen er nok at der partene avtaler en målpris eller makspris med NS 8407 som standardkontrakt, vil denne kunne reguleres for alle de risikomomenter som etter standardkontrakten gir rett til justering av vederlaget. Dersom byggherren har forventninger om at samspillsmodellen skal innebære en form for risiko-overføring for slike forhold må dette klargjøres i kontrakten. Uklarhet vil lett gå utover ham.

Entreprenøren på sin side må sørge for å overholde kontraktens varslingsregler dersom han ønsker å påberope seg byggherreforhold for å regulere målprisen eller maksprisen. Dette kan være særskilt regulert, som eksempelvis i Samspillsboka til Statsbygg. Men også der det mangler eksplisitt regulering, vil det samme antagelig gjelde. Vi ser at noen entreprenører ikke er bevisst på dette i «åpen bok»-kontraktene, og at heller ikke byggherren så for seg at man her skulle motta varsler om reguleringer av makspris.

Moralen er (som vanlig) å være seg bevisst på forhånd hvordan risikoen i kontrakten faktisk skal fordeles. Dersom man avtaler NS 8407 som kontraktsvilkår, men har forventninger om en annen risikofordeling enn standarden legger opp til, må man klargjøre det i kontrakten.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.