Innlegg: Mer vindkraftmakt til kommunene

Forholdet mellom den generelle loven og de spesielle lovene er dels et spørsmål hvor fagkompetanse sitter, men også et spørsmål om hvem som skal ha makten. Nå har Kommunal- og distriktsdepartementet sammen med Olje- og energidepartementet sendt på høring lovforslag om endring i forholdet mellom plan- og bygningsloven og energiloven. Makten forskyves i favør av kommunene.

Stortinget ba i 2020 om et slikt forslag etter det såkalte vindkraftsopprøret, hvor flere kommuner protesterte mot manglende medvirkning under eksisterende regime. Saksbehandlingen for nye konsesjonssaker ble stanset i flere år. Nå har forslaget endelig kommet, og målsetningen er å få i gang mer utbygging av vindkraft på land.

Lovforslaget innebærer et kompromiss som omfordeler makten mellom stat og kommune, slik at kommunen får det avgjørende ordet. Det løser ikke spørsmålet om når det bør åpnes for store naturinngrep for å tilrettelegge for mer grønn energi, men det avklarer at det er kommunen som skal foreta denne avveiningen.

Overordnet er grepet som foreslås at kommunen må vedta reguleringsplan etter plan- og bygningsloven før konsesjon etter energiloven kan gis til vindkraftanlegget. Dette til forskjell fra i dag, hvor staten gir konsesjon først, og kommunen ofte deretter må behandle arealspørsmålene lokalt. Dagens system har vært en av årsakene til den stedvis sterke lokale motstanden mot vindkraft.

Etter lovforslaget skal kommunens arealavklaring skje gjennom såkalt områdereguleringsplan. Det er en reguleringsplantype tenkt for større områder med mer overordnede avklaringer. Loven hindrer imidlertid ikke at planen er detaljert, men planen trenger ikke være det. Områdereguleringsplanen omfattes av de normale reglene om medvirkning og offentlig ettersyn/høring, og vedtas av kommunestyret etter en demokratisk prosess.

En nyskapning lovforslaget kommer med er at energimyndighetene (NVE) kan lage forslag til områdereguleringsplan, og sende forslaget på høring og offentlig ettersyn. Vel å merke skal dette gjøres i samråd med kommunen. Begrunnelsen er effektivitetshensyn. Denne løsningen – at et statlig organ utformer forslag til en kommunal reguleringsplan – er så vidt oss bekjent en ny variant i norsk arealforvaltning. Vi kjenner ikke til at dette har vært foreslått før. Hvordan dette mottas av høringsinstansene gjenstår å se. Umiddelbart stiller vi oss positive til det foreslåtte grepet.

En annen nyskapning er at kommunene skal kunne pålegge den private vindkraftutbyggeren å utarbeide forslag til områdereguleringsplan. Etter dagens regler er det kun for detaljreguleringsplaner at private kan utarbeide og bekoste forslag. I dag har det likevel utviklet seg en praksis der kommunene og private inngår avtaler om at den private utarbeider og bekoster forslag til områdereguleringsplan. Det kan være hensiktsmessig at en slik praksis innarbeides i loven. Nå åpnes det for det innen vindkraft. Viser det seg å være vellykket kan vi kanskje også se det på områdereguleringsplaner i sin alminnelighet.

Staten foreslås også å miste et verktøy i verktøykassen: Staten skal ikke lenger kunne vedta statlig arealplan for vindkraftutbygging. Staten vil dermed ikke kunne vedta en statlig plan der kommunen ikke ønsker å vedta kommunal reguleringsplan. Terskelen for statlig arealplan er generelt høy, men i om lag 10 % av vindkraftutbyggingene har staten likevel vedtatt statlig arealplan. Maktbalansen forskyves nå i favør av kommunen.

Kommunens adgang til å endre eller oppheve en områdereguleringsplan for vindkraft avskjæres fram til utbyggers byggefrist i vindkraftkonsesjonen er utløpt. Dette er et unntak fra de regler kommunens arealplaner ellers er underlagt, og vil forhindre omkamper lokalt etter at kommunen først har vedtatt områdereguleringsplan. For tiltakshaver er dette viktig, ettersom vindkraftutbygging er kapitalintensiv og krever forutberegnelighet.

Når utbygging av vindkraft legges inn under plan- og bygningsloven og må samordnes tettere med konsesjonsbehandlingen, kan det medføre lengre saksbehandlingstid. I tillegg vil det medføre at rammeverket for utbyggingsavtaler kommer til anvendelse. I dag inngås det regelmessig såkalte «vertskommuneavtaler» hvor utbygger påtar seg kostander og tilbyr goder til kommunen for at de skal være positive til utbyggingen. Under plan- og bygningslovens regelverk om utbyggingsavtaler er det imidlertid begrensinger i hva den private part lovlig kan bidra med, og det kan derved bli problematisk å fortsette denne praksisen uendret under nytt regime.

Høringsfristen for forslaget er 27. februar 2023 og det blir interessant å se hvordan dette mottas av kommuner og vindkraftaktørene. Målsetningen er lovvedtak før sommeren.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.