Innlegg: Gjenoppliving av private tilfluktsrom er i tiden, men kan bli dyrt og bremse boligutbyggingen
Frem til 1998 var private grunneiere pålagt å bygge tilfluktsrom ved oppførelse av bygg med mer enn 1000 kvadratmeter bruksareal, eller ved tilbygg, påbygg eller underbygg som medførte at bruksarealet oversteg samme grense. Dette var regulert i den såkalte tilfluktsromforskriften. I 1998 vedtok Stortinget at det skulle skje en midlertidig stans av plikten til å bygge nye tilfluktsrom. I dag, mer enn 25 år senere, er det blåst nytt liv i kravet til private tilfluktsrom.
Artikkelforfattere
Advokat Ingrid Flom og advokatfullmektig Martine Torp
Astin i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
Støre-regjeringen har i Meld.St.9 (2024-25)[i],
den såkalte totalberedskapsmeldingen, foreslått å gjeninnføre kravet om å bygge
private tilfluktsrom i nye bygg over 1000 kvadratmeter, med bakgrunn i
dagens sikkerhetspolitiske klima. I likhet med det som var situasjonen frem til
1998, er det lagt opp til at utbygger skal ta regningen.
Konsekvenser for utbyggere
Det foreslåtte kravet fra regjeringen vil gjøre at det blir
vesentlig dyrere å oppføre byggverk på over 1000 kvadratmeter. Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap har foreløpig estimert en kostnad på kr
30 000 per tilfluktsrom og årlige vedlikeholdskostnader på kr 85 per
plass. Utbyggerne har selv anslått at kostnadene kan bli betydelig høyere[ii].
I mange deler av landet der det er behov for å få fart på
boligutbyggingen, vil dette kunne fungere som en utilsiktet bremsende faktor.
En annen konsekvens kan være at utbyggere vil tilpasse byggene arealmessig,
slik at de akkurat ikke overstiger 1000 kvadratmeter og således går klar av
kravet Det siste vil kunne gi en uforutsigbar tilflyt av private tilfluktsrom i
årene fremover og representerer i så måte en usikkerhet i
beredskapsøyemed.
Hvordan vil kravet implementeres rettslig?
Forutsatt at Stortinget gjeninnfører kravet om bygging av
private tilfluktsrom, slik regjerningen nå har foreslått, vil det bli
utarbeidet et høringsforslag om hvordan regelverket nærmere bestemt skal
implementeres. Her er det to alternativer som utpeker seg. Det ene er at kravet
til tilfluktsrom implementeres i kommune- eller reguleringsplan. Det andre er
at man beholder samme ordning som gjaldt frem til 1998, der kravet fremgikk av
tilfluktsromforskriften.
Å implementere krav til tilfluktsrom i plan vil være svært tid-
og ressurskrevende. Samtidig ville det blitt mer tilfeldig hvor i landet kravene
ville fått anvendelse, samtidig som kommunene ville overtatt viktige
beredskapsoppgaver som før har tilhørt staten v/Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap. Det fremgår av totalberedskapsmeldingen at regjeringen «vil at
Stortinget opphever vedtaket fra 1998 om en midlertidig byggestopp av
tilfluktsrom i nye bygninger», noe som kan tas til inntekt for at man ser for
seg en videreføring av den tidligere forskriften.
Tilfluktsromforskriften gjelder for bygg som «meldes til
kommunen» etter datoen forskriften trådte i kraft, jf. forskriften § 41. Dersom
tilfluktsromforskriften videreføres, vil søknader etter plan- og bygningsloven
om oppføring av bygg på over 1000 m2 bli gjenstand for vurdering etter lovverket.
I praksis vil det innebære at byggesaksavdelingene i kommunene vil oversende
søknadene til direktoratet for vurdering av om plikten til å bygge tilfluktsrom
gjelder, før kommunen implementerer dette i byggesaken. Dette kan følgelig få
betydning for saksbehandlingstiden.
Grunnlag for dispensasjon?
Etter tilfluktsromforskriften kunne utbygger søke om unntak
fra plikten til å bygge privat tilfluktsrom etter egne regler. Hvorvidt disse
reglene vil videreføres, eller eventuelt strammes inn, gjenstår å se. Å få
unntak fra en eventuell plikt til å bygge tilfluktsrom, kan synes vanskelig så
lenge den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge er slik den er i dag. Dette
fordi hensynet bak bestemmelsen vil være å ivareta nasjonal beredskap og
sikkerhet. Dersom trusselbildet mot øst merkbart reduseres, er det derimot
trolig at unntak vil kunne bli mer oppnåelig.
Alternativer til foreslått regel
Rundt om i landet finnes det offentlige tilfluktsrom som er
stengt av eller som på annen måte ligger «brakk». Det kan synes å være et
naturlig startpunkt at myndighetene åpner og forbedrer disse, fremfor å legge
krav på utbyggere om bygging av nye tilfluktsrom. En slik mekanisme ligger
allerede i tilfluktsromforskriften § 13, som forhåpentligvis, for utbyggernes
del, vil bli opprettholdt. I så tilfelle bruker man arealer som allerede finnes,
noe som også er mer fornuftig i et bærekraftperspektiv.
[i]
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20242025/id3082364/
[ii]
Nye
krav til bomberom: – Det blir fryktelig dyrt
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.