Næringslivet ber om strengere krav og høyere avgifter for en mer sirkulær økonomi

Det kommer frem i en ny rapport fra FN-organisasjonen UN Global Compact Norge, som har samlet innspill fra næringslivet om sirkulære og karbonnøytrale forretningsmodeller.

Last ned rapporten her.

Forrige uke lanserte Circular Norway en rapport om norsk sirkulærøkonomi som konkluderte med at kun 2,4 prosent av hva vi produserer i Norge blir en del av det sirkulære kretsløpet, og 97,6 prosent går i søpla.

Dette er langt under det globale snittet på 8,6 prosent, ifølge rapporten.

– Slik skattesystemet vårt er rigget i dag, vil Norge fortsette å henge etter på sirkulærøkonomi. Her etterspør næringslivet økte avgifter for å sikre oss mot dagens bruk-og-kast-økonomi, sier Kim N. Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge.

Tydelige krav

Den nye stakeholderrapporten fra UN Global Compact Norge Rapporten er utarbeidet av 27 selskaper og bedrifter fra norsk næringsliv, inkludert Orkla, Schibsted, Kongsberg, IKEA Norge, Jotun, Grønn Byggallianse og Looping gjennom UN Global Compact Norges sirkulærplattform.

Blant rapportens nøkkelfunn nevnes det blant annet at næringslivet ønsker tydelige krav om ombrukskartlegging. «Dagens krav til sortering og materialgjenvinning er ikke nok dersom man ønsker å tilrettelegge for ombruk. For bygg- og anleggsbransjen etterspørres det konkrete krav for ombruk ved riving, rehabilitering og nybygg. Dagens krav til sortering og materialgjenvinning er ikke nok dersom man ønsker å tilrettelegge for en sirkulær byggebransje», heter det i rapporten.

Rapporten påpeker at byggenæringen er den sektoren i Norge som om mulig har kommet lengst når det kommer til beregning av klimagassutslipp fra materialer og tjenester, krav om leverandørdokumentasjon og økende kompetanse blant offentlige innkjøpere av bygg- og anleggstjenester.

Likevel må regelverket forenkles for å tilrettelegge for sirkulære forretningsmodeller, skriver rapportforfatterne.

Samtidig er det ønsker om økonomiske insentiver for å kunne iverksette ombruk av byggematerialer. Dette går igjen i flere bransjer, hvor næringslivet foreslår økte og/eller strengere avgifter på de lineære materialene man ønsker mindre av. Dette kan være strengere krav for rivetillatelse, økte avgifter på deponiavfall samt økte avgifter på nye materialer. Motsatt ønsker man insentiver for å holde materialer lengre i omløp, som krever en gjennomgang av Brukthandelsloven og merverdiavgift på reparasjon og utleie.

Billioner i bærekraft

62 prosent av globale klimagassutslipp stammer fra produksjon av varer og tjenester. En omstillingsdugnad i næringslivet er grunnlaget for å sikre norsk økonomi i fremtiden, skriver UN Global Compact Norge.

En beregning gjort av Business & Sustainable Development Commission, viser at FNs bærekraftsmål kan skape forretningsmuligheter verd over 100 billioner norske kroner.

– Bærekraftsmålet om ansvarlig forbruk og produksjon besitter et enormt forretningspotensial, som fortsatt må tas ut i konkrete businessløsninger. Vi forventer at den nasjonale strategien vil vise vei også for næringslivet, sier Gabrielli.