OVERVÅKER AVFALLET. Med smart kamerateknologi overvåkes disse avfallscontainerne på byggeplass., og systemet bestiller tømming når de er fulle. Kameraene er også programmert til å skille de ulike hovedkategoriene for avfall. En app viser bilde av containerne og fyllingsgraden i prosent.
Veidekke har utviklet smart-teknologi for avfallscontainere: Dette overvåkningssystemet bestiller selv tømming når containeren er full
På boligprosjektet Frysjaparken i Oslo har Veidekkes team utviklet et eget overvåkningssystem for avfallscontainere. Systemet bestiller selv tømming når containerne er fulle.
I byggeprosjektet Frysjaparken har Veidekke Entreprenør, som bygger for Stor-Oslo Eiendom og OBOS Nye Hjem, utviklet et eget system for overvåkning av avfallscontainere.
Dette har vært kjørt som et pilotprosjekt på det første feltet Frysjalia borettslag. Prosjektet har vært så vellykket at det videreføres på neste trinn som er under bygging. Systemet er en del av en ny smartteknologi som Veidekke har kalt «Smarte byggeplasser».
Annonse
– Vi har montert kameraer på avfallscontainerne, og ved hjelp av IoT-teknologi og RPA (robotisert prosessautomasjon) greier kameraene å identifisere når de er fulle. Tømming blir deretter bestilt automatisk uten at vi trenger å følge det opp, sier avdelingsleder Morten Barreth i Veidekke Entreprenør.
– Vi har utviklet dette systemet i to runder, hvor vi først startet med ultralyd. Ultralyd ga ikke ønsket presisjon og var veldig sårbart for hvordan kontainerne ble utplassert. Derfor valgte vi å utvikle en ny løsning basert på smarte kamera, sier han – og forklarer:
– Kameraene har blitt trent gjennom analyse av cirka 150.000 bilder til å kjenne igjen innholdet av kontainerne og hvor fulle de er. De er programmert til å ta de ulike hovedkategoriene av avfall og kjenner igjen om det er en container for treverk eller gips, sier Barreth.
– Hvordan kom dere på denne ideen?
– Det hele startet egentlig med at når containerne var fulle, så var det dårlig definert hvem som skulle følge opp. Med fulle kontainere slutter håndverkerne å transportere avfallet ut, og da begynner det å hope seg opp – og så blir byggeplassen rotete. Vi ser også at mer avfall kastes som blandet avfall i stedet for å sorteres når logistikken ikke fungerer så godt, sier Barreth.
Allerede i pilotprosjektet på Frysjalia har systemet gitt god effekt.
– Vi har oppnådd bedre sorteringsgrad og bedre ryddighet på byggeplassen. I tillegg reduserer vi oppfølgingsarbeidet med avfall, sier Barreth.
Han understreker at den enkelte håndverker fortsatt må legge byggavfallet i riktig container.
– Ideen er at så lenge håndverkerne alltid kommer til en ledig container, så vil de også kaste avfallet riktig. Vi stoler på at leverandører og håndverkere bryr seg om sorteringsgrad og ryddighet, sier han.
– Dette er ikke et overvåkningssystem av personell, og vi kan ikke identifisere enkeltpersoner hvis de kaster feil. Formålet er å skape bedre materialflyt og ikke ta folk i feilsortering. Det har vi greid, og vi har så langt ikke hatt mye problemer med dette, sier han – og legger til:
– Dette handler om vår forpliktelse til å tilrettelegge for god kildesortering. Nå kan vi gjøre det ved at kameraene følger opp, i stedet for sporadiske kontroller. Resultatet er at de som rydder kan forvente å komme til ledige kontainere.
Nå arbeides det for en kommersialisering av systemet, som også skal innføres på andre byggeplasser.
– Vi er stolte av at dette er prosjektdrevet teknologiutvikling. Nå jobber vi for at dette skal bli en Veidekke-standard, og det synes vi er utrolig inspirerende å være en del av, sier Barreth.
Frysjaparken skal totalt romme cirka 850 boliger og bygges ut i fire felt. Det første feltet Frysjalia borettslag med 154 leiligheter ble overlevert i slutten av januar og er omtalt i Byggeindustrien nr 1-2020.