Ny rapport: Derfor er ombruk i byggeprosjekter lite lønnsomt

Avfallsmengden fra byggenæringen har vokst de siste årene, fra 1,8 millioner tonn i 2013 til 2,0 millioner tonn i 2017.

I samme periode er materialgjenvinningen av avfallet redusert fra 1 million tonn til 0,6 millioner tonn.

Utviklingen for byggavfall de siste årene har dermed gått i motsatt retning av det som er både nasjonale og europeiske materialgjenvinningsmål.

På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har Samfunnsøkonomisk analyse og NIBIO analysert de samfunnsøkonomiske kostnadene og nytten av å redusere avfallsmengder fra byggenæringen.

– Vi har bestilt rapporten fordi vi ser det er mange som er opptatt av ombruk i byggenæringen, og så ser vi at det er vanskelig å få det til i praksis - blant annet på grunn av at regelverket ikke er tilpasset ombruk. Men vi ser også at det oppstår mye avfall i nybygg, og vi ønsker å se på hvordan man kan minimere avfall ute på byggeplass, sier avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen i Direktoratet for Byggkvalitet.

I rapporten som ble offentliggjort onsdag av DiBK under webinaret «Er ombruk en omvei til sirkulær økonomi?», er det vurdert tre tiltak for å redusere avfallsmengden

• Minimere generert avfall

• Øke ombruken av byggavfall

• Øke materialgjenvinningen

Analysen viser at avfallsminimering både er bedriftsøkonomisk lønnsomt for utbyggere og samfunnsøkonomisk lønnsomt, og rapporten konkluderer med at hovedtyngden av innsatsen bør legges nettopp på dette feltet.

Mengden avfall fra byggeplasser kan blant annet reduseres gjennom:

• bedre planlegging i prosjekteringsfase, for eksempel gjennom bruk av digitale verktøy som BIM for å planlegge materialbehov og byggeprosess mer detaljert

• nok tid til prosjekteringsfasen

• strengere emballasjekrav til byggevareprodusenter

• bedre logistikk på byggeplass for å hindre at byggematerialer får fuktskader, blir tilsmusset, skades ved flytting eller på andre måter svekkes

• økt brukt av prefabrikkerte elementer

• salg av overskuddsmaterialer og endringer i byggeprosessen

Ifølge rapporten vil noen av disse tiltakene, i alle fall på kort sikt, medføre økte kostnader for utførende og i prosjekteringen, men de kan gi store besparelser både i materialinnkjøp og avfallsbehandlingen i tillegg til reduserte utslipp av klimagasser og andre gunstige miljømessige effekter.

• Du kan lese hele rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse og NIBIO her.
  

Usikkert om helse- og miljøgevinster veier opp for økte kostnader

Ombruk av byggeavfall er derimot ikke lønnsomt for utbygger i dag. Regelverket trekkes frem som en barriere for effektiv ombruk, og et av de største hindrene er dokumentasjon av kvalitetskrav.

Ifølge rapporten mangler også en godt fungerende markedsplass.

Rapporten peker på at timebruken trolig vil øke betydelig i prosjekter der ombruk får et særlig fokus. Planlegging og prosjektering vil også være mer tidkrevende, og riving og demontering må trolig gjøres i mer forsiktige former og med andre prosedyrer enn i dag.

«En samlet vurdering av klimagasseffekter og helse- og miljømessige konsekvenser av ombrukstiltak, er at disse isolert sett gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Hvorvidt nytten av reduserte klimagassutslipp og andre miljømessige effekter oppveier de økte kostnadene for utbygger, er imidlertid svært usikkert», heter det i rapporten.

Samfunnsøkonomisk analyse og NIBIO mener ombruk kan blir mer lønnsomt med tiden. Men da kreves det utvikling av markedsportaler for ombruk, standarder for dokumentasjon av ombruksprodukter og økt bruk av standardiserte moduler.

Få kostnadsbesparelser med materialgjenvining

Forskerne bak rapporten har også sett nærmere på materialgjenvinning. De mener materialgjenvinning kan gi reduserte utslipp av klimagasser, men det gir ifølge rapporten få kostnadsbesparelser.

«Økt utsortering av avfall for å tilrettelegge for materialgjenvinning kan bety økt ressursbruk på byggeplassen, men den største barrieren for å øke utsorteringen ligger sannsynligvis i etablerte kulturer og praksis. Samlet sett tyder resultatene på at materialgjenvinning kan gi en klimagassgevinst, men for trematerialer kan materialgjenvinning fremfor energigjenvinning gi en negativ klimaeffekt hvis energiproduksjonen blir erstattet med fossil energi. For helse- og miljømessige effekter har materialgjenvinning sannsynligvis ingen effekt i Norge. Samlet sett vurderes det derfor at tiltak for økt materialgjenvinning gir en liten samfunnsøkonomisk gevinst», heter det i rapporten.

Dette henger sammen med at de materialene som det i dag er lønnsomt å materialgjenvinne, slik som stål og glass, allerede tilnærmet fullt ut går til materialgjenvinning.

– For øvrige materialer er det et potensial for økt materialgjenvinning, men netto nytte av dette er usikker.

I Direktoratet for byggkvalitet er de ikke overrasket over svarene som rapporten gir.

– Nei, egentlig ikke, og det er flere grunner til det. For det første så er det ikke spesielt overraskende at det er dårlig butikk å kjøpe inn mye byggevarer som man ikke får brukt og må kaste i etterkant. Det er heller ikke overraskende at regelverket og dokumentasjonskrav gjør det vanskelig med ombruk av byggevarer på byggeplass. I tillegg vet vi at ombruk er krevende både med tanke på prosjektering og logistikk, sier Christine Molland Karlsen i DiBK til Byggeindustrien.

Hun mener byggenæringen må jobbe med flere ting parallelt for å komme over på sirkulær økonomi.

– Det beste er å sørge for at det ikke oppstår avfall. Så jobbes det også med regelverket i EU for hvordan man kan enklere ta inn brukte byggevarer i et byggeprosjekt. Men dette er en forordning som er felles for hele EU, og da er det en møysommelig prosess å få til endring. Det er et arbeid vi følger tett, sier Karlsen.

– Selv om rapporten konkluderer med at ombruk ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt i dag, så lukker den ikke døren helt?

– Nei, rapporten gir et nåtidsbilde utfra de forutsetningene og det regelverket som foreligger nå. Som sagt så blir det jobbet med regelverket, men det er tidkrevende å få på plass nye retningslinjer som sikrer både kvalitet og at byggevarer som for eksempel har miljøgifter i seg tas ut av kretsløpet og ikke går videre i andre byggeprosjekter, sier Karlsen.