Prosjektet har et tydelig nytt forspråk inspirert og speilvendt av siloens former. Dette er et potensial som kan bearbeides til et fullstendig prosjekt. Utstillingsrommene må revideres og prosjektet krever en kraftig omarbeiding med hensyn til sirkulasjon. Toppetasjen blir et ikon for bygget også i dette prosjektet.
Juryen er begeistret for det unike ikonisk e potensialet ved ett enkelt grep; ”glasskåret” -og feiringen av det skulpturelle uttrykket i interiør og i bybildet. Det vises stor respekt for den industrielle historien som identitetsskaper, som rendyrket form, i materialitet og som museumsopplevelse. Denne respekten kombineres med ny dramatikk i adkomst, skylobby og takterrasse. Siloens reduserte fotavtrykk skaper store begrensninger i museets generelle utstillingspotenisale, noe som utfordres i fase 2. Kanaltorget kan fungere bra og bør beholdes, men videreutvikles til neste fase.
Silosamling har laget et enkelt vellykket hierarki av gode offentlige rom mellom Kilden og Kanalbyen. Konseptet er enkelt og tiltalende. På en stillferdig og elegant måte, er siloens storslagne potensial og geometri videreutviklet. Utstillingsrommene er organisert og formet med en overbevisende veksling mellom rektangulære nøytrale utstillingsrom i et nytt påbygg og kraftfulle gedigne saler inne i eksisterende siloen. Forslaget har en topp etasje som etter juryens mening må omarbeides i neste fase.
Juryen har sympati for prosjektets stramme og kontrollerte ramme om en ny regulær bystruktur – et nytt porøst «kulturmaskineri» på havnefronten. Prosjektet oppleves sensitiv til konteksten, både i skalering og tekst, men samtidig selvrefererende og kjølig i uttrykket. Plassen har gode kvaliteter i forhold til dimensjonering, solforhold, åpenhet mot kanalen og bevegelsesmønster fungerer godt i grensesnittet mot Kanalbyen. Prosjektet har tatt konsekvensen av siloens begrensninger som utstillingsrom og sidestilt et kvadratisk museumstårn som møter et mer fleksibelt utstillingsbehov i en balansert masseoppbygging. Sirkulasjonmønsteret gjennom museet skaper meget gode opplevelser med pauser, panoramautsikt, og siloens sterke tilstedeværelse.
Forslaget Dream utmerker seg med sine særlige gode utstillingsrom. Prosjektet etablerer ikonografisk siloen i den opprinnelige 1935 varianten med et kammer-par fra 1939. Det etablerer en attraktiv plass i syd, ut mot Kanalbyen og kanalen. Utfordringer er gateløpet til Sjølystveien som er foreslått rettet ut samt at hotelltårn i bakkant opp mot Odderøya som fremstår for massivt.
Kulturakse etablerer et markant skår i siloen mellom den opprinnelige 1935 og 1938 tilføyelsen. Fire nye voluminøse bygnings-volum bindes sammen via overdekninger og broer. Utstillingen legges i sekvenser, hvor den besøkende skiftevis er i kunstrom og på broer med utsikt mod omgivelsene: Kilden, Kanalbyen, Odderøya samt Fjorden. Forslaget har et ønsket om å aktivere et indre forløp samtidig som går på bekostning av omliggende gaterom og byrom. Utvikling av attraktive og velfungerende byrom og plasser må gis en betydelig vekt inn i neste fase.
Her er finaleforslagene for kunstkvartalet i Kristiansand
I alt 101 arkitektforslag har kjempet i konkurransen om å utforme et nytt kunstkvartal på Silokaia i Kristiansand. Nå står det bare 6 igjen.
En jury, med ordfører Harald Furre (H) i spissen, har gjennomgått 101 kreative arkitektforslag, og plukket ut 6 av dem til å kjempe videre i konkurransen om å skape et nytt kunstmuseum og kulturkvartal på Silokaia i Kristiansand.
- Det har vært en imponerende interesse for arkitektkonkurransen, sier Furre.
Annonse
Det var i februar kommunen lanserte en åpen internasjonal arkitektkonkurranse sammen med Sørlandet Kunstmuseum og Kanalbyen Eiendom AS. Oppgaven: Å omgjøre Silokaia på Odderøya til et kunstkvartal og den 80 år gamle siloen til et kunstmuseum.
– Vår visjon er at det skal skapes et kunstmuseum med høy arkitektonisk kvalitet og av internasjonal betydning. Med bygget har vi også forventninger om å bidra til å løfte byrommet og byen, sa Furre under juryens presentasjon av vinnerutkastene denne uken.
Han sier bidragene har spent fra det svært spektakulære til det mer nøkterne.
Viktig kunstsamling
De seks finalistene har på hver sin måte meislet om den den 40 meter siloen til et nybygg, og skapt rom for en av landets kanskje viktigste moderne kunstsamlinger.
Museet skal nemlig romme 1100 kunstverk, som kunstsamler Nicolai Tangen har gitt i gave til kommunen. Samlingen anses for å være den viktigste samlingen av norsk kunst fra perioden 1930 til 1970.
Kornsiloen har velkjente Kilden teater- og konserthus som nærmeste nabo, og målet er at området på Odderøya skal omgjøres til et område for kunst, kultur og næring. Furre sier det blant annet er ønskelig å samle kulturskolen og Ungdomskilden og et senter for ung teaterkunst i nærheten.
– Noen vil kanskje savne de mest spektakulære forslagene blant vinnerne. Til det er det å si at det foreligger en rekke kriterier som skal oppfylles. De seks som er valgt ut oppfyller disse på en god måte, sier Furre, ifølge kommunens nettsider.
(Saken fortsetter under bildet)
Juryen mener utkastene gri en bred forståelse av områdets muligheter.
Får 175.000 hver
De seks vinnerne av arkitektkonkurransens trinn 1 blir premiert med 175.000 kroner hver og får i tillegg muligheten til å videreutvikle sine utkast i konkurransens trinn 2.
– De innsendte utkastene har gitt en viktig og bred belysning på hvordan det nye kunstmuseet og kulturkvartalet på Silokaia kan utformes med utgangspunkt i kornsiloen fra 1934. Utkastene har gitt en bred forståelse av områdets muligheter og gir viktige innspill til hvordan den opprinnelige siloen og område rundt kan benyttes på en best mulig måte, sier juryen i en uttalelse.
Navnet på finaleprosjektene er «Kunstsilo X». «Silosamlingen», «Kulturaksen», «Dream», «Kultur-Industrielt Kompleks» og «Lysningen» (se alle i bildegalleriet over med juryens begrunnelse).
De skal nå bearbeides utover høsten, og i løpet av desember skal det kåres en vinner.
Silokaia er et stort byutviklingsområde i Kristiansand, hvor det er planlagt å bygge mange hundre leiligheter og næringsbygg i årene fremover. Den nye bydelen kalles Kanalbyen, og som en del av konkurransen skal arkitektene se på hvordan man kan utvikle plangrep for området som skaper en attraktiv forbindelse mellom Kvadraturen og Kanalbyen.
