«Hva kan vi bruke? Hva er bare show?» var spørsmålet SINTEF-forsker Nathalie Labonnote og Kjetil Arnfinnsen i den Sogndal-baserte robotbedriften Nlink stilte seg på Byggedagene torsdag.
Selv om håndverkeren av kjøtt og blod neppe kommer til å bli erstattet av maskiner i noen overskuelig fremtid, er de automatiske byggerne for alvor på vei inn i næringen.
Annonse
Allerede har man printet ut betonghus i Kina, og i Dubai har man vedtatt å bygge hvert fjerde bygg med 3D-printer innen 2030. I Nederland har man utviklet en automatisk sveiserobot som bygger stålbru, og i Sveits har de en robot som både sveiser og legger stein.
– 3D-printing gjør at vi kan og må tenke nytt om både verktøy, materialer og utforming. Jeg mener de kinesiske 3D-print-husene er dårlig bruk av teknologien, ikke bare fordi husene er stygge, men fordi de bruker gamle materialer og gammel arkitektur. Det holder ikke at 3D-printing er spennende; det må også være konkurransedyktig, slår Labonnote fast.
Seniorforskeren ved SINTEF Byggforsk understreker at 3D-printing i utgangspunktet er dyrere enn tradisjonell bygging.
– De fleste bygg som reises, er såpass enkle at det ikke vil lønne seg med 3D-print, men når kostnadene ved bruk av printer er de samme for et enkelt som et komplisert bygg, så når man når et visst nivå av kompleksitet, kan det bli konkurransedyktig, sier hun.
Norske Nlink, med hovedkontor i Sogndal, har mellom 15 og 20 ansatte og tre roboter. Disse robotene er designet for å drille festehull i taket med en fart og en presisjon som menneskelige arbeidere ikke klarer å kopiere, og også spare arbeideren for en fysisk belastende oppgave.
Kjetil Arnfinnsen i Nlink mener borerobotene allerede vil være lønnsomme å bruke i de aller fleste byggeprosjekter i dag. Roboten jobber i bygningsinformasjonsmodellen (BIM), og navigerer ut ifra dette på en måte som lar den bore riktige hull med millimeterpresisjon.
– Vi har jobbet med å hente ut tall på dette, og vi ser at montørene som gjør den samme jobben, bruker minimum 33 prosent av tiden sin oppe i taket på oppmåling. Dette trenger ikke roboten å gjøre. I tillegg er det stor helsegevinst at man slipper å jobbe i taket, og den integrerte støvsugeren gjør at man får et renere prosjekt, forteller Arnfinnsen.
– I tillegg til å ta bort tungt og helseskadelig arbeid er den raskere og mer presis. Vi ser at bygget bør være over 1.000 til 2.000 kvadratmeter stort for at det skal lønne seg rent prismessig, men jeg vil si at hvis man også regner med helse og effektivitet, vil det lønne seg så godt som overalt, sier han.
