Bruk mer tid og skap en bedre TEK

Denne sommeren har debatten om boligbygging og byggekostnader nådd nye høyder. Sentralt i diskusjonen står kravene myndighetene stiller gjennom byggeforskriftene. Målet for de nye forskriftene i TEK 17 bør etter RIFs mening være at regelverket skal gi bedre verdiskapning for samfunnet. Derfor må det på best mulig måte ivareta klimatilpasning, miljøpåvirkning, bidra til fleksible bygninger, og gi føringer for krav til hele bygningsmassen - ikke bare nybygg og større ombygginger.

Derfor gir RIF våre sentrale bygningsmyndigheter seks råd:

Rendyrk funksjonskrav, det vil si hvilke funksjoner og behov en del av et bygg skal fylle. Fjern de detaljerte ytelseskravene, som forhindrer gode tekniske løsninger tilpasset arkitektoniske kvaliteter og brukernes behov. Ytelseskrav kan bli fordyrende og ødelegge for innovasjon. DiBK foreslår en egen unntaksbestemmelse for spesielt innovative byggverk. Det blir krevende å håndheve, og det bør heller overlates til de ansvarlige foretakene å vurdere om løsningene er i samsvar med forskriftene – som i dag. Funksjonsrettede forskrifter gjør det mulig. Det er et skritt i feil retning å bevege seg mot en ytelsesforskrift som i praksis vil bety begrensninger, strategisk tilpasning og lite rasjonelle valg.

Sørg for lik grad av detaljering mellom de ulike delområdene. Eksempelvis inneholder dagens forskrift mange krav til brannsikkerhet, men knapt noen krav til drikkevannsforsyning. Akustikk og konstruksjonsteknikk er regulert av norske og internasjonale standarder. De reelle kravene til bygg og anlegg fremstår dermed fragmenterte og spredt mellom en mengde kilder – TEK, standarder, veiledninger og kravspesifikasjoner fra offentlige etater og kommuner. Forbedring og forenkling vil være å samle alle hovedfunksjonskrav på ett sted, på et samordnet detaljnivå - i TEK.

Overlat i større grad valg av løsninger og ytelser til Norsk Standard. Hele veiledningen til TEK bør på sikt erstattes av norske standarder. Det vil involvere hele næringen i å utvikle regelverk, siden standarder fremkommer etter konsensus mellom prosjekterende, utførende, byggherrene, brukerne og myndighetene. Standardisering er forenklende, produktivitetsøkende og reduserer konfliktnivået. Myndighetene kan sette ambisjonsnivået for standardene i TEK, på et helt overordnet funksjonsnivå.

Innfør egne bestemmelser om rehabilitering i TEK, eller lag en egen forskrift for begrensede oppgraderingstiltak. Nybygg og full rehabilitering utgjør bare en prosent av bygningsmassen per år. Det er en enorm forskjell på kravene for nye og gamle bygg. Egne bestemmelser for rehabilitering bør fungere som en gulrot for delvis oppgradering og på et kravsnivå som ligger lavere enn nybyggkravene. I praksis er det mange ønskede oppgraderingstiltak som ikke blir gjennomført, fordi forskriftene fordyrer tiltakene unødig.

Bruk hele næringen i arbeidet videre! Mange opplever myndighetenes arbeid med nye regelverk som en uforutsigbar prosess der man ber om innspill i starten av prosessen, for deretter å lukke døren til myndighetene selv har funnet et resultat, som ikke nødvendigvis ivaretar innspillene i særlig grad. Det er mye kompetanse i næringen som kun kan brukes ved å kjøre full åpenhet i prosessen gjennom hele løpet. Prosessen med TEK17 har fått en god start med dialogmøter og presentasjoner fra næring og myndigheter, og vi er opptatt av at den fortsetter med samme grad av åpenhet. Vi foreslår at DiBK ber alle de relevante bransjeforeningene nominere medlemmer til arbeidsgrupper og en felles styringsgruppe. Bruk dem aktivt gjennom hele prosessen. I tillegg bør DiBK fortløpende legge ut alle dokumentene, innspillene og utredningene på nettsidene sine.

TEK bør ikke endres for ofte. Allerede nå kan arbeidstittelen gjøres om til TEK20, så blir det tid til å utrede konsekvensene av endringene og etablere norske standarder som erstatter veiledningene. Alle endringer koster penger, uansett formål. De medfører omstilling, opplæring og oppdatering av interne verktøy, og fører til flere byggefeil i en overgangsperiode. TEK er en vesentlig del av rammebetingelsene for byggenæringen. Gjør gjerne store endringer, men varsle dem i god tid, og ikke gjør endringer for hyppig. Det driver byggekostnadene opp. Uforutsigbarhet og stadige endringer i rammebetingelser er negativt for byggenæringens produktivitet.

RIF understreker at det er uklokt å gjøre forenkling av tekniske forskrifter til et mål i seg selv. Først må det defineres mer fremtidsrettede mål for TEK. Deretter må det gjøres grundige utredninger av problemstillinger, utfordringer og løsninger. Om resultatet blir en forenklet eller mer omfattende forskrift, eller bare en annen slags forskrift, er ikke mulig å konkludere før man har beslutningsgrunnlaget. Teknisk forskrift er det viktigste styringsverktøyet for myndighetene for å påvirke kvaliteten på byggverk som skal brukes i over 100 år. Dette er for viktig for samfunnet til at vi nå skal haste fram store endringer til 2017 med et uklart mål om hvor vi skal.