Innlegg: Endringer av brannkrav etter Grenfell Tower

Utredningen har hovedvekt på utvendige kledninger og overflater i høye byggverk, men omhandler også brennbar isolasjon.

Utredningen ble ferdigstilt i februar 2018. I april ble forslag til endringer av de preaksepterte ytelsene i veiledningen til byggteknisk forskrift sendt på høring. Høringssvarene er nå til behandling i direktoratet.

Forslag til endringer

I høringen har direktoratet foreslått å endre preaksepterte ytelser for utvendig kledning på yttervegger (fasader), slik at det bare kan benyttes ubrennbare eller begrenset brennbare produkter (klasse A2-s1,d0) i

·byggverk med flere enn 8 etasjer i risikoklasse 1, 2 og 4 (for eksempel boligbygninger) ·byggverk med mer enn 4 etasjer i risikoklasse 3, 5 og 6 (for eksempel sykehus og hoteller)

Utvendig kledning som ikke oppfyller klasse A2-s1,d0 kan eventuelt dokumenteres ved storskalatesting etter SP Fire 105.

Grunnen til at vi forslår endringer er blant annet at de ytelsene som er gitt i veiledningen til TEK17 er en videreføring av krav gitt i eldre regelverk (Byggeforskrift 1987). De er derfor ikke spesielt tilpasset høye bygninger og de byggemetodene, produktene og materialene som benyttes i dag.

Direktoratet ser ikke at det er behov for endringer i ytelsene knyttet til bruk av brennbar isolasjon nå. Dersom de preaksepterte ytelsene legges til grunn, er bruk av brennbar isolasjon begrenset til lave byggverk og det er forutsatt at isolasjonen er beskyttet mot brann.

Regler for bruk av brennbar isolasjon

Hovedregelen i Norge er at isolasjon i konstruksjoner skal være ubrennbar eller begrenset brennbar. De preaksepterte ytelsene i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) gir likevel anledning til bruk av brennbar isolasjon i noen tilfeller, men da med sterke begrensninger og under forutsetning av at isolasjonen er beskyttet.

Etter de preaksepterte ytelsene gitt i veiledningen til TEK17 kan brennbar isolasjon for eksempel benyttes som utvendig tilleggsisolering av yttervegger, men ikke i byggverk med mer enn 4 etasjer (brannklasse 3) og heller ikke i sykehus, hoteller mv. (risikoklasse 6).

Det kan dessuten bare benyttes systemer for tilleggsisolering som er testet i storskalaforsøk som en enhet med isolasjon og utvendig kledning. Det må dokumenteres at isolasjonssystemet ikke bidrar til uakseptabel brannutvikling og brannspredning.

Brannen i Grenfell Tower

Det foreligger ennå ikke noen endelig granskningsrapport etter brannen i Grenfell Tower. Detaljene i årsaks- og hendelsesforholdene er derfor ikke kjent. Utfallet av brannen i London ble påvirket av flere ulike forhold, blant annet knyttet til varsling, rømningsveier og materialbruk i fasaden. Etter at brannen i Grenfell Tower spredte seg til utsiden av bygningen, hadde materialbruken i fasaden sannsynligvis stor betydning for brannspredningen. Bygningen med 24 etasjer var tilleggsisolert utvendig med brennbar isolasjon og hadde en brennbar kledning.

Fasadesystemet som ble benyttet i Grenfell Tower var, etter det direktoratet kjenner til, ikke testet i storskalaforsøk før brannen. Tester ble gjort i etterkant etter den britiske metoden for brannprøvning av fasader (BS 8414-1) , og fasadesystemet besto ikke testen. Systemet ville etter all sannsynlighet heller ikke passert testen etter den metoden som benyttes i de nordiske landene (SP Fire 105).

ACM-kledningen (ACM= Aluminium Composite Material) med umodifisert polyetylen som var benyttet i Grenfell Tower, besto heller ikke testen etter BS 8414-1 selv om det ble benyttet ubrennbar isolasjon (mineralull).

I følge utredning fra RISE Fire Research AS, viser resultatene fra storskalatestene som er gjort etter brannen i Grenfell Tower at det er kombinasjonen av brennbar kledning og isolasjon med hulrom mellom som er avgjørende for brannutvikling og brannspredning, dvs. ikke brannklassifiseringen av de involverte overflatene hver for seg.

Her finner du rapporten