Advarer mot å bygge høyt med massivtre somhovedbærekonstruksjon

– Elementer av massivtre bør kun benyttes som sekundærbærende konstruksjoner i bygninger over to etasjer. Ved bygging av høyhus bør det vurderes etasjeskiller i betong, dog fungerer elementer av massivtre utmerket som ikke-lastbærende branncellebegrensende vegg, sier administrerende direktør Kjetil Bogstad i Polyseam til Byggeindustrien.

Dette er Polyseams vurdering etter at selskapet har gjennomført to fullskala branntester av massivtreveggelementer og en fullskalatest av et etasjeskille.

– Med resultatene dere nå presenterer, kan det være grunn til at det bygd brannfarlige bygg i Norge?

– Jeg kan ikke uttale meg om bygg som er bygd, men kun om hva man ikke bør gjøre. Jeg håper det ikke er bygd høye trebygg med etasjeskiller i massivtre. Det vil jeg være svært skeptisk til, for de brenner gjennom. Selv med høye brannklasser og EI 120, er den klare forskjellen fra etasjeskiller i betong at disse ikke kollapser, sier administrerende direktør Kjetil Bogstad i Polyseam til Byggeindustrien.

Polyseam er et norsk selskap med produksjon i England. Selskapet har 100 ansatte og omsetter for cirka 240 millioner kroner.

Elementer fra tilfeldige produsenter

I en pressmelding til Byggeindustrien skriver Polyseam at selskapet opplever stor interesse for kunnskap om hvordan massivtre reagerer og kan sikres mot brann.

Selskapet startet derfor et testprogram for cirka ett år siden og har hittil testet to fullskala vegger og ett etasjeskille. Veggene på 3 x 3 meter ble testet ved Warringtonfire utenfor London, mens dekket ble testet i en av Europas største test-ovner i Gent i Belgia på hele 3 x 6 meter.

Elementene ble bestilt fra tilfeldige produsenter slik at man fikk ett mest mulig nøytralt resultat. 170 forskjellige tekniske gjennomføringer ble testet, noe selskapet sier gir et godt grunnlag for de mest vanlige typer gjennomføringer.

Polyseam mener alle elementene som ble testet ble bevist å inneha god brannmotstand. Veggene var 100 millimeter tykke mens dekket var 150 millimeter tykt.

«Samtlige elementer hadde motstand mot gjennombrenning, såkalt integritet, på mellom 90 og 125 minutter og temperaturen på ueksponert side før gjennombrenning var forholdsvis lav. Testene ble utført uten vekt-belastning av elementene, og det anbefales derfor at elementer som benyttes i praksis og som skal være lastbærende med en såkalt R klasse i tillegg til E og I, bør testes i henhold til NS-EN 13501-2 som lastbærende element med brannseparerende funksjon. Med andre ord, hvis elementer påføres last, er det ikke sikkert de vil kunne ivareta integriteten påvist i disse testene.», skriver Polyseam.

Mener man bør vurdere etasjeskiller av betong

Likevel mener Polyseam at de brannteknisk ikke kan erstatte dekker og vegger av mur eller betong, da massivtre kollapser totalt mot slutten av de testede brannløp, mens mur og betong vil ivareta integriteten i ett langt lengre tidsperspektiv

«Polyseam sin anbefaling er derfor at elementer av massivtre benyttes kun som sekundærbærende konstruksjoner i bygninger over to etasjer, og at hovedbæring utføres i mere tradisjonelle konstruksjoner som armert betong, brannsikret stål eller kanskje de nyere glulam trebjelkene.»

I høyhus mener Polyseam at man bør være varsom og anbefaler at man heller vurderer etasjeskiller av betong for å unngå en bygningskollaps og trygge sikkerheten til beboere.

«Brannmannskap trenger også gjerne mer enn 90-120 minutter til evakuering og slukkearbeidet, og bør kunne stole på at etasjeskillet de står på ikke kollapser. I slike bygninger bør massivtre heller vurderes til branncellebegrensende skillevegger og seksjonert fasade», mener selskapet.

Treindustrien mener regelverket ivaretar sikkerheten

Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien skriver i en e-post til Byggeindustrien at Norge har høye tekniske krav til bygg.

– Kravene er funksjonsbaserte, som innebærer at uavhengig av byggemateriale skal bygget oppfylle samme krav til brannsikkerhet. Regelverket ivaretar sikkerheten i norske bygg, og vi forutsetter at bygg som godkjennes tilfredsstiller gjeldende krav, skriver hun.

Hun bemerker at dette er noen få tester gjort av en kommersiell produsent av tetningsmidler, som ikke driver med konstruksjon.

– Dekkene som er testet virker å være av lavere dimensjon enn det som ville blitt benyttet i høye bygg som hovedbæring, presiserer hun.

Finstad mener god brannbeskyttelse i moderne bygg handler ikke kun om enkeltmaterialer, men det er prosjektering av totalløsningen som er avgjørende.

– Det finnes mange ulike trebaserte konsepter – også for høye bygg, og ulike måter å brannsikre disse på. Prosjektering og brannrådgivning i prosjektet er helt sentralt, skriver hun.

Branntester av etasjeskiller uten last

Bogstad i Polyseam presiserer til Byggeindustrien at branntestene selskapet har gjennomført av etasjeskiller i massivtre er for gjennomføringer, og derfor uten last.

– Når man påfører last, slik man må ved testing for konstruksjoner, er det ikke sikker at etasjeskillene ville holdt like lenge som testene vi har gjennomført, sier han.

Han legger til at Polyseam er av den oppfatning, etter erfaring med disse testene, at det ved bygging med massivtre er svært viktig med god brannteknisk prosjektering basert primært på faktiske branntester og sekundært på teori og beregninger.

– Men det er fullt mulig å bygge slike bygninger slik at de er trygge for deres beboere, brukere og naboer ved å kombinere forskjellige konstruksjoner og materialer som sammensatt ivaretar sikkerheten, presiserer han.

– Er testene initiert fra det norske markedet, eller er det også stor internasjonal interesse for kunnskapen?

– Det er stor interesse fra Nord-Europa, men også Østerrike, Sveits, Canada og USA, sier han.

På basis av utførte tester har nå Polyseam lansert en teknisk håndbok som gir svar på hvordan elementer av massivtre kan branntettes, med gjennomføringer av kabler, metallrør, plastrør og ventilasjonskanaler. Håndboken gir også svar på hvordan hull bør designes og plasseres i elementene, og testene gir spesielt god generell erfaring rundt hvilken brannmotstand og egenskaper de ulike elementene innehar i praksis.