Illustrasjonsfoto: Jørn Bærheim / NTB Scanpix
Den ekstreme skogbrannfaren fortsetter
Skogbrannfaren er fortsatt høy. Selv om det kommer litt regn denne uka, er det ingen grunn til å senke skuldrene, ifølge avdelingsleder Anne Rygh Pedersen i DSB
Det har herjet mellom 250 og 300 skogbranner i Sør-Norge den siste uken.
– En situasjon vi aldri har opplevd før, sier Rygh Pedersen.
Det ble en travel helg for redningsetatene, og på det meste var det 17 helikoptre i bruk samtidig lørdag. Bare i Telemark alene har det vært registrert 125 skogbranner siden torsdag.
I Sør-Norge ser det ut til å bli litt regn denne uka, kan hende med torden.
Avdelingsleder Anne Rygh Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) friskmelder imidlertid ikke skogbrannfaren med det første.
– Det kommer til å komme altfor lite regn, så det er ingen grunn til å senke skuldrene, sier Pedersen til NRK.
Frykter større hendelser
Det er fremdeles skogbrannfare over hele Sør-Norge, ifølge Meteorologisk institutt.
– Skogbrannfaren kommer til å vare til langt utover sensommeren, spår Pedersen.
Ifølge langtidsvarselet vil temperaturene holde seg høye i store deler av Sør-Norge ut mot neste uke. Mandag settes Heimevernet inn i Bykle i Aust-Agder for å avlaste slitne brannmannskaper og Pedersen frykter slitent mannskap og større branner kan skape utfordrende situasjoner.
– Vi frykter en større hendelse, sier hun til NRK.
– Vi trenger hjelp
Mange av skogbrannene har vært i populære hytteområder og mange ferierende nordmenn ringer inn til brannvesenet.
Pedersen understreker viktigheten av å stanse skogbrannene så raskt som mulig og oppfordrer folk til å ringe inn dersom de blir oppmerksom på tilløp til brann i skog og mark.
– Nå er det viktig at publikum blir vår viktigste hjelper. Vi trenger hjelp til å oppdage branner på et tidligst mulig tidspunkt, sier hun.
Brannfly fra EU
DSB uttalte før helgen at de hadde sendt et forvarsel om eventuell bistand på kort varsel fra EUs vannbombefly. Men mandag forteller Pedersen at de likevel ikke vil komme til å be om bistand fra brannflyene.
– Det avtok på søndag. Det har det også gjort første del av mandagen. Det er en del av grunnen til at vi har valgt å ikke gå videre med å be om bistand fra EU, sier Pedersen til Varden.
Det har aldri før vært brukt vannbombefly i Norge. Et forvarsel ble også sendt da det var store branner i Lærdal, på Frøya og i Flatanger vinteren 2014, men det ble ikke sendt en anmodning om bistand den gang.
Les også:
