Brannen i Lærdal.
Foto: Christian Aarhus
Lærdal ber om 50 millioner kroner etter storbrann
Lærdal kommune får 200 millioner kroner i forsikringsutbetalinger etter storbrannen i januar. Men kommunen vil ha mer og ber nå myndighetene om 50 millioner kroner.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
– Vi er fortsatt i krise i Lærdal. Krisen er ikke over selv om røyken har lagt seg. Mange i kommunen jobber bare med brannen, sier ordfører Jan Geir Solheim (Sp) til Dagens Næringsliv.
Han avviser at kommunen forsøker å sko seg på krisen.
– Absolutt ikke. Da ville beløpet vært mye større, sier Solheim.
Rådmann Alf Olsen har lagt fram en rapport med tittel «Program – Attreising og utvikling – Lærdalsøyri». Dette er kommunens gjenreisningsplan for brannområdet. Rapporten omhandler alt fra arealplanlegging til næringsutvikling. Men først og fremst er rapporten en søknad om penger, skriver avisen.
Bakgrunnen er at Lærdal er på norgestoppen i gjeldsbelastning per innbygger. Kommunen var derfor ikke rustet for ekstrautgifter, og slett ikke i det omfang som brannen forårsaket. Lærdal er en såkalt Robek-kommune, det vil si at regnskapet er under spesielt tilsyn fra kommunaldepartementet. I tillegg er Lærdal en omstillingskommune, tilkjent statlige omstillingsmidler som følge av at viktige arbeidsplasser har forsvunnet på kort tid. Folketallet er synkende, og likviditeten er derfor en utfordring, mener rådmannen. Ordføreren legger til at en omstillingskommune med Robek-status sliter med statlig byråkrati for å kunne finne en måte å søke om penger på.
Kommunal- og moderniseringsdepartementets statssekretær Anders Bals opplyser at regjeringen vurderer å tildele skjønnsmidler til gjenreisningsprogrammet, men han kan ikke si når pengene er klare.