Brannoffer frykter langdryg oppbygging av Lærdal

Det sier Marianne Aarethun Rode til Byggeindustrien. Familien hennes var blant de som mistet huset i den dramatiske storbrannen som la store deler av Lærdalsøyri i ruiner i januar.

Nylig varslet kommunen at en gjenreising av de brannrammede områdene kan ta mellom to og fem år.

- Vi har forståelse for at kommunen må følge plan- og bygningslov, men vi mener samtidig de må tenke offensivt. De kan søke dispensasjoner, blant annet for å få kuttet ned lengden på høringsfristene, men vi har ikke fått inntrykk av at det er et ønske fra kommunens side, sier Marianne Aarethun Rode, som er en av to talspersoner for de brannrammede i Lærdal.

Hun har selv vært i kontakt med et byggefirma og er utålmodig etter å komme i gang med sitt eget gjenreisingsprosjekt.

- En tidshorisont på flere år høres drepende lenge ut, spesielt når snekkeren sier at han ha et innflyttingsklart hus til jul dersom han får sette spaden i jorda i mai.

- Vi vet også at flere av de som mistet husene sine i Lærdal er eldre mennesker, og utgiftene for alle oss som er rammet blir høyere desto lenger tid som går. Det vil være enorm forskjell på ni måneder og to år for alle vi som står uten hus, sier Marianne Aarethun Rode.

Bolighus vil bli prioritert

Det var i et intervju med NRK ordfører Jan Geir Solheim først varslet at arbeidet med å gjenreise de brannrammede områdene i Lærdal vil ta to til fem år.

Til Byggeindustrien presiserer rådmann Alf Olsen jr. at tidsrammen kun er et anslag, og at et eventuelt strekk på fem år vil gjelde hele gjenoppbygningen av brannområdet - ikke enkeltstående privathus.

- Privatpersoner skal prioriteres, og for å få ferdigstilte innflyttingsklare bolighus snakker vi trolig om et tidsspenn på ca ett år for de fleste av dem. Dette har vi også formidlet til brannofrene i et fellesmøte, sier Olsen.

Kan dispensere fra utdatert reguleringsplan

Rådmannen utelukker heller ikke at noen av brannofrene kan komme i gang med byggearbeider allerede i vår.

Men han tør ikke love noe.

- I prinsippet kan alle som vil sende en ny byggesøknad til kommunen i morgen. Vi kan dispensere fra den eksisterende reguleringsplanen fordi den er gammel og ikke tilpasset de moderne husene som vi forventer bygges opp etter brannen. Å søke om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, slik Aarethun Rode ber oss gjøre, er ikke like rett frem. Dette er en ramme som er lagt på oss av staten, sier Alf Olsen jr.

Kommunen må også ta hensyn til at bebyggelsen på Lærdalsøyri, som i så mange andre vestlandskommuner, ligger plassert ved både fjord, elv og bratte fjellsider. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har markert deler av bygda som fareområde for både flom, steinsprang og snøskred.

I forbindelse med planarbeidene som er i gang jobber de nå med en farsonekartlegging for kommunen.

- Vi har allerede hatt geolog på besøk, og NVE har sagt at en rapport vil være ferdigstilt i løpet av to til tre uker. Men vi har allerede fått positive tilbakemeldinger, og det kan se som at de fleste branntomtene er lite utsatt for ras og flom, sier Alf Olsen jr.

Sikringstiltak

På områder som er ras- og flomutsatt, vil det ifølge rådmannen være mulig å sette i gang byggearbeider før sikringstiltak er på plass, men da med innflytting etter at sikringstiltak er utført.

- Vi kan jobbe parallelt med disse prosessene, og vi har fått oppløftende signal fra NVE om at de vil bidra finansielt med sikringstiltak.

- Vi kan jobbe parallelt med disse prosessene, og vi har fått oppløftende signal fra NVE om at de vil bidra finansielt med sikringstiltak.
Totalt 40 bygninger brant ned og mellom 50 og 70 personer ble husløse etter brannen i januar.