Bønn til landets kirker – vil ha lærlinger og fagfolk med i milliardløft

Kirkebygg- og eiendomsforvaltningsdirektør i KA sier det kan være helt spesielle føringer for materialbruk på kirkebyggene, og hvordan man skal utføre arbeidene.

I februar i fjor presenterte regjeringen bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Programstyret for det nye kirkebevaringsfondet på 10 milliarder kroner ser frem til å fordele penger til landets fredede og listeførte kirkebygg, ifølge en melding fra Den Norske Kirke.

Vidar Sagmyr, prosjektleder i Byggebransjens uropatrulje, sier forskriften som gjelder for tildeling av midler fra det nye fondet stiller krav til kompetanse og bruk av lærlinger i kontrakter over 50 millioner kroner.

– Men for oss er det uklart hvilke kirkebygg de strengeste kravene gjelder for. Vår erfaring i Trøndelag de siste årene er at mange useriøse og kriminelle aktører opererer i prosjekter med verdi opp til 50 millioner kroner. På kirkebygg handler dette særlig om utvendig malerarbeid, der oppdragsbeløpene sjelden overstiger to millioner kroner, sier Sagmyr.

– Som et eksempel kan vi trekke frem en malerbedrift i Trøndelag som er mye brukt på kirkebygg. Entreprenøren ble slått konkurs av Skatteetaten for et par år siden, trolig som følge av ubetalte skatter og avgifter. Bakmannen driver i dag videre med ny bedrift, og fortsatt uten lærlinger eller faglært arbeidskraft. Dette er den typen bedrifter som ikke burde få oppdrag på offentlige bygg, sier Sagmyr.

Byggebransjens uropatrulje mener det er viktig at rehabilitering utføres av bedrifter med god fagkompetanse. Sagmyr ønsker at krav til andel fagarbeidere og lærlinger skal gjelde for alle kirkebygg som bygges eller rehabiliteres, uavhengig av beløpsgrense.

– Gjerne også av bedrifter med lærlinger, siden kunnskap om antikvarisk rehabilitering nærmest er umulig å tilegne seg kun teoretisk. Vi ser jevnlig at rehabiliteringsoppdrag på kirkebygg rundt omkring i landet utføres av bedrifter som ikke er godkjente opplæringsbedrifter, eller har faglært arbeidskraft i særlig grad, påpeker Sagmyr.

Byggebransjens uropatrulje har bedt Den Norske Kirke om å svare på om alle oppdrag blir lagt ut på anbud, og om lønns- og arbeidsvilkårene hos utførende bedrifter blir kontrollert.

– Får mye spørsmål om dette

Alle virksomheter i Den norske kirke er medlemmer av Hovedorganisasjonen Kirkenes Arbeidsgiverorganisasjon (KA). Direktør i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, Randi Moskvil Letmolie, forteller at det er hvert enkelt kirkelig fellesråd som forvalter kirkebyggene.

– Kirkebyggene eies lokalt, og driftes av kirkelig fellesråd. De får midler til å drifte byggene lokalt av kommunen. Nedfelt i trossamfunnsloven står det at kommuner skal bevilge penger til kirkebygg. Det ligger i bunn, og vil si at lovverket gjelder for kirker som forvaltes av kirkelig fellesråd akkurat som for kommuner. Det innebærer lov om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften. Alt dette gjelder, sier Letmolie til Byggeindustrien.

Hun opplever at kirkene har et sterkt fokus på bruk av seriøse leverandører. Videre mener Letmolie at kirkeeierne jevnt over er opptatt av rett kompetanse til de ulike prosjektene, og kompetansebygging generelt.

– Vi får mye spørsmål om dette, og har en egen jurist på offentlige anskaffelser for å hjelpe til. Det rehabiliteres og istandsettes kirkebygg for cirka 700 millioner kroner årlig. De aller fleste steder går dette veldig bra, og man bygger kompetanse i ulike fagmiljøer, sier Letmolie.

Hvis man skal male en kirke, er det ikke sikkert at det koster mange millioner kroner, ifølge Letmolie.

– Vi kan ha store prosjekter verdt alt fra 100 millioner kroner, og mindre på noen 100.000 kroner. Det kan være helt spesielle føringer på materialer, og hvordan man skal utføre arbeidene. Vi har også behov for ulike fagområder, hvor det er svært få i Norge som kan utføre arbeidet. Noen steder er det viktig å bruke lokal kompetanse, og ikke alle har en ordning med lærlinger, påpeker Letmolie.

– Noen må antakelig omstille seg

Nina E. Eidem, daglig leder i Bygg og Bevar, et program i NHO Byggenæringen, påpeker at NHO Byggenæringen tidligere i år inngikk en samarbeidsavtale med KA.

– Når så store midler skal fordeles, må det skape noen gode ringer i vannet. Vi er helt enige i at dette er en relevant problemstilling, både fordi alle bygg må håndteres av fagfolk, og særlig bygg med vern som kirker. Kulturhistoriske verdier kan gå tapt hvis man har folk som ikke vet hvordan byggene skal behandles. Vi jobber for at kirkene skal jobbes på av fagfolk med god kompetanse, seriøse bedrifter, og at dette skal føre til økt rekruttering, sier Eidem til Byggeindustrien.

Rehabilitering er mye mer arbeidskrevende enn nybygg, ifølge Eidem, og kirkebevaringsfondet kan bidra til å øke kompetansen på rehabilitering i byggenæringen.

– Noen må antakelig omstille seg fra nybygg til rehabilitering. Kirkene finnes over hele Norge, og dette er en utrolig fin anledning til å styrke den regionale byggenæringen. Entreprenører som kjenner lokal byggeskikk, materialenes kvalitet og hvordan de fungerer i forhold til klimaet som finnes, er fagkunnskap som må frem. Det gir muligheter til å få oppdrag, og øke kvalifikasjonene i næringen, forteller Eidem.

– Skal brukes betydelige midler under kirkebevaringsfondet

Kommunikasjonssjef i Barne- og familiedepartementet, Kari Westersund, opplyser at det er kommunene som har det økonomiske ansvaret for kirkebyggene, og kommunene er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

– De kirkelige fellesrådene følger samme regelverk og prinsipper, som KA påpeker, skriver Westersund i en e-post til Byggeindustrien.

Det er klare forutsetninger for og forventninger om at byggearbeider på kirkebygg, nye eller gamle, holder seg til regelverket som er gjort gjeldende for å ivareta viktige samfunnshensyn, blant annet klima, miljø og anstendige arbeidsforhold, opplyser kommunikasjonssjefen.

– Det skal i de neste årene brukes betydelige midler under kirkebevaringsfondet til istandsetting av kulturhistorisk viktige kirkebygg, skriver Westersund.

– Ønsker at de kirkelige fellesrådene følger opp

For små og mellomstore opplæringsbedrifter er det umulig å konkurrere på pris med aktører uten lærlinger og fagarbeidere, så en tilstramming her er gull verdt for de mindre byggfagene, ifølge Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje.

– Kirkens og regjeringens intensjon med det nye kirkebevaringsfondet er uansett tydelig. Det skal settes fokus på fagkunnskap og kompetanseutvikling. Vi ønsker oss at de kirkelige fellesrådene følger opp med å stille krav om lærlinger og fagkompetanse på alle sine byggeprosjekter, fortsetter Sagmyr.

Det er offentligheten som eier og finansierer kirken vår i stor grad, sier Sagmyr videre.

– Det er ikke sånn at kirken har voldsomt med inntekter utover det de får fra stat eller kommune. Når det er skattepenger som benyttes bør vi også kunne kreve at bedriftene som benyttes på kirkebyggene benytter seg av fagarbeidere, gjerne også lærlinger, samt at de betaler skatten sin, mener Sagmyr.

– Omfattet av det samme lovverket

Kirkene er ikke privat virksomhet, sier Randi Moskvil Letmolie i KA.

– Kirken er omfattet av det samme lovverket fordi man forvalter offentlige penger, og da skal man forvalte kirkebyggene i forhold til det regelverket som finnes. Mange av fellesrådene har samarbeid med kommuner når de gjør anskaffelsene. Vi har omtrent 1.000 kirker som er omfattet av vern. Alt man skal gjøre med byggene må man ha godkjenninger på, og det er mange kirker med klare kompetanseføringer. Vi leser om noen enkelte kirker der det går galt, men sånn er det i alle bransjer, sier Letmolie.

Det må være enkelttilfeller Sagmyr sikter til, mener Letmolie.

– KA er ingen overbyggende organisasjon for kirkeeierne. Vi er et fagmiljø med ulik kompetanse på blant annet anbud, og bidrar til at dette skal bli enda bedre. Kirkelig fellesråd er selvstendige enheter og byggherre, og ansvarlige for sine innkjøp. De søker råd, hjelp og veiledning, og det får de blant annet av oss, sier Letmolie.

Byggeindustrien oppdaterte første publiserte versjon av denne artikkelen med kommentar fra Nina Eidem i Bygg og Bevar 9. august 2024 klokken 12.02.