Innlegg: Fra vondt til verre for DiBK i Timbersaken

Uttalelsene til avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet Steinar Andersen i Byggeindustrien/Bygg.no og Byggmesteren på nett 7. desember 2016 kan ikke stå uimotsagt.

Saken med tilbaketrekking av sentral godkjenning for Timber har i saksbehandlingen hittil vært preget av uetterretteligheter, manglende utførelse av forvaltningsskjønn, et tvilsomt forhold til legalitet og maktfordeling i myndighetsutøvelse, en sterk motvilje til å forholde seg til enkle og avklarte fakta m.m. Som om dette ikke var nok, fortsetter nå direktoratet og avdelingsdirektør og leder for den sentrale godkjenningen Andersen i samme stilen. Saken går fra vondt til verre!

DiBK-krav: Samme KS-system i søknad og bruk
Midt i ankebehandlingen driver Andersen saksbehandling «for åpen mikrofon» på Byggmesteren.as og Bygg.no. Han hevder at direktoratet har en regel som sier at kvalitetssikringsrutinene som er i bruk i bedriften må være de samme som er oppgitt i godkjenningssøknaden. Sentral godkjenning gjelder som kjent for tre år om gangen. Denne påstanden er feilaktig og faglig helt meningsløs.

Krav opp av hatten – ikke til å tro
Hvilken hjemmel har saksbehandler Andersen for stille et slikt krav? Forskriftshjemmel for noe slikt finnes ikke i det hele tatt, og vi har før i dag ikke sett det på trykk noe sted heller.
Vi tror kravet blir trukket opp av hatten av Andersen fordi man har behov for et slags «superargument» i konflikten mellom hans etat og Timber der direktoratet har kjørt seg helt fast både logisk, faktisk og juridisk. Dette nye «kravet» har ikke figurert som begrunnelse i saken tidligere. Nå blir det altså fremmet i en saksbehandling på nett, og brukt som avgjørende argument i en alvorlig tilsynssak for åpen scene. Folkelig sagt: Det er ikke til å tro.

Rutiner er skreddersøm
Rutiner for etterlevelse av myndighetskrav i planlegging og byggeri, når prosjektene bare er litt utenfor standard A4, må alltid skreddersys for hvert enkelt prosjekt. Det ligger også implisitt i byggereglene. Hos Timber og mange andre håndverksbaserte byggefirma, utvikles derfor rutinene dynamisk og hele tiden. Å hevde at alle rutiner skal være de samme i tre år om gangen, er helt meningsløst. Det finns ingen holdbar faglige begrunnelse for en slik ordning. Vi håper dette standpunktet bare er Andersens personlige mening, det kan umulig være direktoratets oppfatning. Vi ber om et klart svar på dette.

Flere spørsmål til DiBK
Er det å inneha sentral godkjenning avhengig av hvilken ekstern systemleverandør man baserer kvalitetssikringa på? Selvsagt ikke. Kan man skifte leverandør i søknadsperioden uten å si fra til direktoratet? Selvsagt kan man det. Kan man basere hele den pålagte kvalitetssikringa av myndighetskrav på et internt utviklet system av rutiner? Selvsagt kan det. Kan man kombinere eksterne malsystemer med internt utviklede prosedyrer for i gjøre kvalitetssikringa bedre? Selvsagt. Kan man revidere, bygge ut og produsere nye rutiner basert på eksternt- eller eget system, når som helst? Selvsagt kan man det, det skal man, det gjør Timber – og det har vi tenkt å fortsette med. Men, det er etter Andersens mening «ulovlig». Hva må Timber gjøre da?

Timbers rutiner
Vi i Timber mener at våre egenutviklede kvalitetsrutiner for kvalitetssikring (TEK10 §10-1 andre ledd pkt.a) møter kravene i byggereglene på langt bedre måte enn noen andre eksterne rutinemaler vi har sett i markedet. Våre rutiner baserer seg ikke på enkle standardiserte avkrysningsmatriser med forutbestemt innhold. Vi skreddersyr kvalitetssikringen til prosjektet og sammen med rutiner fra ekstern leverandør, dekkes alle aktuelle myndighetskrav i SAK10 og TEK10. At Dibk uten faglig begrunnelse kan hevde at dette rutinesystemet ikke holder mål, tar vi rett og slett ikke alvorlig.

Opplyst enevelde?
Det er betegnende at Andersen til Bygg.no gir uttrykk for at Timbers rutiner ikke holder mål rett og slett fordi det er tilsynsmedarbeidernes «vurdering». Vi har ikke sett noen slik vurdering fra DiBK, annet enn en tabloid påstand om at sjekklistene har for få sjekkpunkter. Vi har etterlyst en faglig begrunnelse, det har vi ikke fått.
Det er faktisk slik Steinar Andersen, at det er flere enn DiBK som kan ha en tellende mening i en sak som denne. Til Byggmesteren.as stenger du i praksis døra for at Timber as og andre byggefirma har rett til å ha en betydningsfull mening om sitt eget kvalitetssikringssystem – egentlig er dette en plikt jfr. SAK10. Du henviser til Dibks oppgave med å administrere ordningen (SAK10 § 13-1), men den rollen gir dere ingen rett til å opptre faglig allvitende. Timber as har rett til å bli hørt og bli tatt faglig på alvor. Den retten klarer tydeligvis ikke direktoratet å gi oss. Det er ikke bare er et stort problem for oss og andre håndverksbaserte byggefirma, men vil etter hvert bli et uoverstigelig problem for DiBK og ordningen med sentral godkjenning.

På banen: Byggmesterforbundet og BNL
Det kan ikke være meningen at et relativt lite håndverksbasert snekker- og tømrerfirma som Timber, aleine skal forsvare både seg selv og sentrale demokratiske og administrative prinsipper for hele byggebransjen. Måten Direktoratet for byggkvalitet har opptrådd i denne saken har virkelig vært en opplevelse for oss – en svært negativ opplevelse.
Vi er medlem av Byggmesterforbundet og indirekte av Byggenæringens landsforening. Nå forventer alle i Timber at disse organisasjonene raskt kommer på banen og bevirker at saken blir løst.
Vår oppfordring er at direktoratet selv tar anken til følge og omgjør vedtaket om tilbaketrekking av Timbers sentrale godkjenning. La oss heller arbeide for å styrke byggkvaliteten og gjøre ordningen med sentral godkjenning til et redskap i dette arbeidet. Direktoratet for byggkvalitet skal befordre byggkvalitet – det motsatte skjer i denne saken.