Boligprodusentene bekymret for varslede innstramminger i boliglånsforskriften

Boligprodusentenes Forening skriver i sitt høringssvar til Finansdepartemtet at de er svært bekymret for at varslede innstramminger i boliglånsforskriften ikke tar hensyn til sysselsettingen og verdiskapningen i boligbyggingen.

Det var fredag 28. august Finansdepartementet sendte forslaget fra Finanstilsynet om å ikke videreføre de økte fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften i fjerde kvartal ut på høring.

Finansdepartementet besluttet 23. mars å øke fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften til 20 prosent i andre kvartal 2020. Formålet med den økte fleksibiliteten var å styrke bankenes mulighet til å hjelpe sine boliglånskunder gjennom en krevende periode. Departementet besluttet 11. juni å videreføre de økte kvotene også i tredje kvartal. Departementet ba deretter Finanstilsynet om å gi en vurdering av behovet for å videreføre de økte fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften i fjerde kvartal. Finanstilsynet foreslo her at de midlertidig økte fleksibilitetskvotene ikke videreføres. Det ble pekt på at med et svært lavt rentenivå er det etter Finanstilsynets vurdering fare for at boligprisene og husholdningsgjelden vil kunne øke ytterligere fra et allerede høyt nivå.

Boligprodusentens Forneing er redde for hva en slik belsutning vil kunne medføre.

– Hver nye bolig gir en sysselsettingseffekt på 3,4 årsverk i hele verdikjeden. Fall i nyboligproduksjonen har derfor store konsekvenser for sysselsettingen. Boliglånsforskriften må ikke endres for alle boliger slik at sysselsettingen og verdiskapningen forverres på grunn av dårligere tilgang til finansiering av nye boliger, skriver adminidstrende direktør Per Jæger i sitt innspill til departementet.

Han peker på at det i media gis det inntrykk av at boligmarkedet koker.

Det er også slik at Finanstilsynets rapport kun adresserer bruktboligmarkedet. Bruktmarkedet i Oslo viser urovekkende prisstigning. Samtidig er nyboligmarkedet historisk lavt. Boligprodusentene startet månedlige registreringer av salg og igangsetting i 2010, og for de første sju månedene av året har aktiviteten aldri vært lavere enn i år. Salget så langt er 20 prosent lavere enn i fjor. Færre nye boligprosjekter forsterker prisveksten i boligmarkedet, særlig i Oslo og storbyene. Boliglånsforskriften er i realiteten innrettet for å møte utfordringene i Oslo-området med stigende boligpriser i bruktmarkedet. Boligmarkedet i Norge er mer enn bare Oslo, og vi må skille mellom nye boliger og brukte boliger slik at regulering av prisstigning i storby ikke reduserer nybygging i resten av landet og påskynder sentraliseringen, utdyper Jæger.

Han mener at en i nnstramming av boliglånsforskriften vil medføre at færre kan kjøpe og eie sin egen bolig.

– Dette rammer særlig førstegangsetablerere med lav egenkapital. Større etterspørsel enn tilbud presser boligprisene enda mer oppover. Særlig gjelder dette for små leiligheter. For å stimulere nybygging må boliglånsforskriften utformes slik at den gir økt fleksibilitetskvote for lån til nye boliger. Salg av nye boliger gir et betydelig bidrag til sysselsetting og verdiskapning i Norge. Det gjør ikke salg av brukte boliger, legger han til.