Sørenga: Nye avløpsrør i julepresang
I sommer fløt kloakken i kjelleren og sammenbrudd i bunnledningene truet. Nå får beboerne på byggetrinn 1 på Sørenga nye avløpsrør i julepresang akkurat som utbyggingssjef Petter Odlang signaliserte i høst.
Dette er saken
Byggeindustrien kunne tidligere i høst melde at boligutvikleren Sørenga Utbygging jobbet med løsninger for å skifte ut bunnledninger etter at videoinspeksjon hadde avslørte kraftige deformeringer som kunne utløse rørkollaps.
På de fire første byggetrinnene på Sørenga står byggene på en armert betongplate som er fundamentert på fjell. Rørledningene henger i opptil to meter lange stag som er festet fra undersiden til denne platen. Rommet mellom rørene opp til bunnplaten er fylt med grøftemasser i form av pukk/singel.
Det er løsningen med stagene som er uheldig på Sørenga. Bilder fra videoinspksjon har avdekket at rørene skades i form av deformasjoner der de er festet til stagene. Det er vekten av fyllmassene som bidrar til å dra rørene nedover. De får en oval form nedover samtidig som de deformeres og etter hvert kollapser.
Bunnledningsløsningen på Sørenga er så risikofylt at rørleggerbedriftenes bransjeorganisasjon NRL fraråder metoden på det sterkeste. Teknisk sjef Ole Larmerud har uttalt at fritthengende rørledninger aldri må utsettes for belastning. Videre sier han at heller ikke jord- og steinmasser må benyttes som side- og overfylling av fritthengende rør.
Som alternativ til opphengsløsningen anbefaler NRL at det helles lages en kulvert i armert betong for bunnledningen. Kulverten vil da fungere som bro over de ustabile massene.
Årsaken til NRLs advarsel mot leggemetoden, er dårlige erfaringer med løsningen fra gjennomførte prosjekter. Det skal være snakk om i hvert fall fire prosjekter i Sør-Norge. Ett av dem er Ringstabekk skole i Bærum hvor problemene er blitt offentlige gjennom en pågående rettssak.
I 2005 ble det i regi av den Nordiske Plastrørgruppen utarbeidet beregningsgrunnlag for rør opphengt under plate fordi det dukket opp flere spørsmål om denne installasjonsmetoden i det svenske markedet. Det ble ikke meldt noe behov for en norsk versjon da metoden tydeligvis den gang ikke var i bruk her til lands. Denne veiledningen skal nå oppdateres også for lette masser og kommer ut i norsk utgave. Anvisningen fra 2005 omhandler tradisjonelle plastkvaliteter på rør overdekket av jordmasser med tetthet 19 kN/m3 og gjelder også i dag.
– Da vi ble kjent med skadene i slutten av juni, skrev vi et brev til sameiet for byggetrinn 1 om at vi som utbygger tok ansvaret for utbedring. Vi opplyste at vi ikke på daværende tidspunkt visste hvordan vi skulle løse det, og at vi trengte tid fram mot anslagsvis ut oktober for å finne gode løsninger. Vi signaliserte også at vi håpet å kunne gjennomføre utbedringsarbeidene i november/desember. Denne planen har vi stort sett fulgt, forteller utbyggingssjef Petter Odlang i Sørenga Ubygging til Byggeindustrien.
Til kjellernivå
Byggetrinn 1 består av tre bygg. For to av dem, bygg A og B, var løsningen forholdsvis enkel. Opprinnelig ble kloakken her ført ned via diverse nedløp til kjellernivå for så å bli samlet og ført direkte ned i bunnledninger, som var opphengt under bunnplaten, til pumpekum. Nå samles fortsatt nedløpene på kjellernivå og føres i samleledninger i taket inn i felles parkeringshus og derfra rett i de to pumpekummene under boligparkeringen.
– Dette har vært en helt standard rørleggeroperasjon uten å ta hull på dekker eller som byr på noen form for sjenanse for beboerne, kommenterer Odlang som opplyser at det kun har bydd på noen rent praktiske problemer som å få tilgang til kjellerboder fordi beboere har vært vanskelig å få tak i.
Sugde ut masse
For bygg C var utfordringene større. Her lå det i utgangspunktet an til å grave en tunnel under bunnplaten lang bunnledningen ved å benytte tradisjonelt graveutstyr som minigraver kombinert med manuell krafsing. Men etter å ha kontaktet Harald Sangnes, en anleggsnestor og tidligere kollega fra sin tid i Veidekke, fikk Odlang innspill om at Norsk Gjenvinning kunne tilby suging av masser i stor skala.
– Det viste seg at deres løsning var helt grei å benytte her på Sørenga, opplyser Odlang.
Det ble anlagt et «påhugg» i garasjeveggen ved å bore et hull i betongen med diameter 80 cm. En sugeslange ble ført inn i hullet, og med en bemanning med en person henholdsvis på utsiden og innsiden av hullet ble løsmassene i en lengde på 45 meter suget ut langs rørføringen under bunnplaten i løpet av knapt to uker. Pukk som hang litt hardt fast oppå rørene, ble fjernet med krafse. Dermed var det åpnet grei tilgang til bunnledningene som hang i stag festet til bunnplaten. Det er nå montert nye bunnledninger for alle påslipp fra bygg C samt fra de to restaurantene som har åpnet.
– De nye rørene er hengt opp så nærme bunnplaten som mulig, og det er kortere avstand nå mellom opphengspunktene. Det vil ikke bli tilbakefylt masse over rørene. Tunnelen for øvrig blir delvis gjenfylt for å tilfredsstille krav til jordskjelvssikring av pælene til fjell som bunnplaten er fundamentert på. Pælene bør ikke ha mer fri lengde enn 2,5 meter selv om teoretiske beregninger tillater mer enn dette, kommenterer Odlang som opplyser at grunnen er beregnet å sige om lag en meter i løpet av de neste 200 år.
Siste operasjon før jul blir å forlenge tunnelen bort til det neste restaurantlokalet slik at også dette får nye bunnledninger. Denne restauranten har planlagt åpning først til sommeren neste år.
Rimelig utbedring
– Utbedring av bunnledningene under byggetrinn 1 vil beløpe seg til kun 2-3 millioner kroner, opplyser Odlang som imidlertid påpeker at kostanden ville lagt på seg flere millioner hvis det måtte benyttes tradisjonell graving av tunnel under bunnplaten. Hvem som til slutt blir sittende igjen med regningen, er ennå ikke avklart. Men Sørenga Utvikling ser på saken som en ren reklamasjon som vi som sådan retter til totalentreprenøren. Han retter reklamasjonen videre i sitt system til underliggende ledd, spår Odlang.
Byggetrinn 2 og 3 for tur
Når utskiftning av bunnledningene i første byggetrinn er gjennomført, blir neste skritt å foreta nærmere undersøkelse av bunnledningene under byggetrinn to og tre hvor det er samme løsning med bunnledninger hengende i stag under bunnplaten.
– Vi registrerer at det her ikke er påvist skader på bunnledningene. Situasjonen er derfor ikke kritisk. Enkelte steder er det vannfyllinger i rørene som kan tyde på at de er nedbøyet av massene mellom opphengspunktene. Derfor må vi vurdere om det skal gjøres tilsvarende utbedringsoperasjoner her som under byggetrinn 1, forteller Odlang som legger til:
– En løsning kan være å avlaste rørene ved å fjerne masser som ligger oppå rørene. Men detaljene knyttet til løsningen er det som sagt ikke tatt stilling til på nåværende tidspunkt, sier han og påpeker at bunnledningene her ligger nærmere bunnplaten og er dermed mindre utsatt.
Odlang opplyser at for de neste igangsatte byggetrinnene, henger det ikke bunnledninger i stag under bunnplaten. Her ligger avløpsrørene enten i egen kulvert, er innstøpt eller de er lagt over bunnplaten.
Lærdom
Som representant for utbygger med lang fartstid hos entreprenører har Odlang gjort seg følgende tanker om legging av bunnledninger på tomter med synkende grunnforhold:
– Den aller beste løsningen er å legge avløpsledningene synlig i kjelleretasjen slik at de er lett tilgjengelig for inspeksjon. Dersom man må legge bunnledningene under bunnplaten, bør de legges i kulvert. Og hvis man må henge dem opp under bunnplaten, må de overfylles med svært lette masser og eventuelt ligge i opphengte, kraftige trekkrør hvis det er mulig, avslutter han.
