Nå kommer EU-krav til oppgradering av boliger

Men hvordan energieffektiviseringen skal skje, og hvem som skal ta regningen, er høyst uklart. Foreløpig har ikke norske myndigheter noen plan for hvordan EUs nye bygningsenergidirektiv skal gjennomføres.

– Energidepartementet vil gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for norske tilpasninger, opplyser kommunikasjonsrådgiver Fanny Løvholm i Energidepartementet til NTB.

– Det er for tidlig å si noe om en eventuell praktisk gjennomføring av kravene som vil komme i det nye direktivet, slår hun fast.

Mot netto null

Det såkalte bygningsenergidirektivet handler i hovedsak om to ting: Energiforbruket i bygg skal ned med 16 prosent fram til 2030 og med 20–22 prosent fram til 2035. Og etter 2040 skal ikke olje og gass kunne brukes til oppvarming.

I 2050 skal alle bygninger være såkalte netto nullutslippsbygg og kvalifisere til energiklasse A.

Dette skal bidra til store utslippskutt i Europa. I dag står bygg for en drøy tredel av utslippene og rundt 40 prosent av energibruken.

Det er unntak for fritidsboliger samt eldre og verneverdige bygg der det er teknisk vanskelig å gjennomføre tiltak.

Like før jul kom EU-parlamentet og ministerrådet til enighet om direktivet, og mandag kveld ga industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) i parlamentet tommel opp som et første ledd i EUs formelle godkjenningsprosess.

I mars skal parlamentet stemme over direktivet i plenum, før det deretter blir banket gjennom i EUs ministerråd.

Først når direktivet er endelig vedtatt, blir det sendt på høring i Norge.

Savner svar

Bygningsenergidirektivet vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Det betyr at svært mange norske boliger må oppgraderes. Nesten seks av ti boliger er nemlig energiklasse D eller lavere, viser statistikk fra Enova.

Dermed kan det bli nødvendig med energieffektiviseringstiltak som etterisolering og utskifting av vinduer for å oppfylle kravene.

Men hvem skal ta regningen? Et godt spørsmål, synes forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i organisasjonen Huseierne.

– Dette skulle vi gjerne hatt svar på, og vi har lenge etterlyst mer aktivitet. Men vi har fått veldig få signaler fra myndighetene om hvordan dette skal gjøres. Det virker som de er bakpå og ikke har tatt tak i problemstillingen, men skyver dette foran seg, sier han til NTB.

– Må ha støtte fra staten

Han viser til at regjeringen allerede har fastsatt et mål om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 terawattimer innen 2030. Dette går som hånd i hanske med EU-direktivet.

– Vi er avhengig av at det kommer støtte fra staten, sier Pihl, som viser til at Sintef og NTNU har anbefalt at staten tar en tredel av regningen.

– Dette kan gjøres gjennom for eksempel momsfritak eller skattefradrag. Og så må det komme støtteordninger for dem som ikke har råd til å pusse opp, mener Pihl.

I EU vil det komme på plass ordninger som hjelper de svakest stilte til å renovere bygg. Blant annet har EU opprettet et eget sosialt klimafond på mer enn 650 milliarder kroner. Norge skal bidra med 5,5 milliarder kroner over åtte år, ifølge nettavisen