- Bør avskaffe boliglånsforskriften

– De fleste boligprodusentene produserer bra på ordrereserven nå, men noen måneder frem i tid risikerer vi å stå med altfor få prosjekter, noe som kan få store konsekvenser, påpeker Fjogstad.

Fjogstad-Hus har sitt hovednedslagsfelt i Rogaland, og der er det ekstra tungt i disse tider grunnet sin avhengighet av oljesektoren.

– For oss er oljekrisen det aller verste, hvor koronakrisen nå har kommet i tillegg. Det er kombinasjonen som gjør dette så vanskelig, men det ser ut til at vi har fått kontroll på smitteproblematikken. Det blir feil å si at det ene er verre enn det andre, men vi frykter, basert på 2014-erfaringene av oljekrisen, at dette er noe som det vil ta lang tid å komme ut av. Oljeproblemene startet med krangelen mellom Russland og Saudi-Arabia tidligere i år, som medførte et fall i oljeprisen. Deretter kom koronakrisen, som dempet etterspørselen etter olje, og prisen falt ytterligere. Dette får stor innvirkning på markedet her i Rogaland og de omkringliggende områder, påpeker Fjogstad.

Ved oljekrisen i 2014 sier han det tok halvannet år før de som boligbyggere merket de store følgene av nedgangen på kroppen.

– Vi kunne drive en periode på ordrereserven, og det kan vi nå også. Det betyr at den virkelige smellen kommer noe frem i tid. Ved oljekrisen tok det fire år før vi var tilbake på et normalt nivå igjen, slik at hele nedgangssyklusen tok nesten seks år. Frykten er selvsagt at vi står foran en lignende periode nå, sier Fjogstad.

Tre hovedpunkter
Han deltok også i innspillsmøtet med næringsminister Iselin Nybø onsdag. Her hadde han med seg tre hovedpunkter, og understreket først behovet for å gjøre noe med boliglånsforskriften.

– Den bør avskaffes en periode, eller i det minste justeres. Boliglånsforskriften blir et kjempeproblem i perioder med finansieringsutfordringer, og forskriften gjør at bankene ikke kan utøve sitt håndverk. Denne forskriften fungerer ikke ved en nedgang i markedet som vi nå ser. Vi må huske på at her i Rogaland har vi hatt en reell prisnedgang i boligmarkedet etter 2014, noe som gjør at forskriften slår ekstra hardt ut, og medfører at mange rett og slett ikke får lån, selv om betalingsevnen er til stede. Dette får ikke bankene ta hensyn til i sitt arbeid, men ved å fjerne eller justere forskriften vil bankene igjen kunne utøve sitt håndverk slik de burde. En mer aktiv bruk av Husbanken vil også kunne gjøre det enklere å skaffe finansiering i prosjekter. Derfor har Boligprodusentene fremmet et forslag om at Husbankens rammer bør økes til 25 milliarder kroner, påpeker han

Offentlige anskaffelser
Fjogstad dro også frem viktigheten av innretningen på de offentlige anskaffelsene.

– Vi fikk en del virkemidler på bordet når det stoppet opp i 2014-2015. Disse virkemidlene kom bare til en viss grad bransjen til gode, ettersom de fleste oppdragene gikk til de som allerede hadde inngåtte rammeavtaler. Dermed virket ikke ordningen godt nok. Erfaringene fra den perioden er at kommunene rett og slett ikke har kapasitet nok til å kjøre anbudskonkurranser på oppdragene som går under terskelverdien. Det er en svakhet som vi nå må se på, slik at vi sikrer en god konkurranse om disse viktige jobbene. Vi ser også for ofte at ved jobbene som er under terskelverdien så teller pris 100 prosent. Det er ikke med på å underbygge de som tar samfunnsansvar og satser på lærlinger og rekruttering, påpeker Fjogstad.

Han kom også inn på behovet for å få plass en ordning med ROT-fradrag i møtet med næringsministeren.

– Vi ser nå tydelig at nyboligmarkedet får en brems, og vi trenger å få våre håndverkere ut for å jobbe i ROT-markedet. Dette vil være med å sikre at kompetansen blir i bransjen, og sikre at lærlingene får fortsette i sine selskaper. Og ikke minst vil dette være et viktig aspekt i seriøsitetsarbeidet. Vi mener også at ROT-fradraget må gå på selve entreprenør-oppdragene, og ikke via handelsleveransene, sier Fjogstad.