Den store juletreguiden
Hvordan få juletreet til å holde seg fint lengst mulig? Og hva med småkrypene som følger med? Dette og mange andre spørsmål får du svar på i Skog og landskaps juletreguide.
Skog og landskaps omfattende juletreguide gir deg svar på alt du måtte lure på om juletrær og pyntegrønt.
Stell og pleie, juletreets historie og hvilke som er de mest populære tresortene er noen av temaene guiden tar for seg.
Les her: Den store juletreguiden
Gran mest populær
Vanlig gran (Picea abies) er det mest populære juletreet, men dessverre også det med kortest holdbarhet.
Men ikke velg bort grantreet av den grunn. Det er mye du kan gjøre for å forebygge nåledryss.
Vil du slippe å tenke på dryssende juletre, er sibirsk edelgran (Sibirica abies) et glimrende valg. Det kan holde på nålene i opptil 13 uker!
Og du…du er ikke alene i jula. Visste du at det er ca. 20 000 uinviterte julegjester i juletreet ditt?
Skog og landskaps juletreguide tar også en nærmere titt på noen av alle de forskjellige typene juletrær som tilbys.
De fleste vil nok bli overrasket når de finner ut at alle treslagene som dyrkes til juletrær i Norge kommer fra furufamilien. Mange vil nok også sette pris på å se hvor forskjellige trærne er, både i form og farger.
1,9 millioner trær i Norge
I Europa forbrukes det årlig 60 millioner juletrær. I løpet av de siste fire årene har norsk import av juletrær fra Danmark stabilisert seg på mellom 250 – 300 000 trær, mens eksporten av norske juletrær har gått ned.
Juletreguiden tar også for seg foredlings- og forskningsarbeidet som pågår for å utvikle nye typer juletrær som passer best til å dyrkes her i landet. Vekstforholdene varierer mye i Norge, fra nord til sør, øst til vest, og med høyden over havet. Dette gjør at vi kan dyrke mange forskjellige typer juletrær. Og det trengs, for hvert år er det behov for rundt 1,9 millioner juletrær i Norge.
Skikken med å ta med inn og pynte et tre i anledning julen er heller ikke så gammel som man kan tro. Selve julefeiringen, Jòl, skriver seg fra hedensk tid, men det var ikke før ut på 1900-tallet at juletreet ble vanlig i norske hjem, selv om skikken med juletrær er 500 år gammel.
Først ute var borgerskapet i byene. Siden den tid har vi invitert et harmløst og myldrende liv av flere titusener smådyr og insekter inn i julevarmen.
Noen av trærne er rett og slett for flotte til å hogges som juletrær og brukes i stedet som pyntebar. Det fineste baret går til dekorasjon, og kan pryde et festdekket bord eller smykke et strålende opplyst inngangsparti. Det kan også brukes til å pynte kirker eller forsamlingslokaler med.
