Mattilsynet oppfordrer til fornuftig grilling

– Folk flest trenger ikke være redde for å grille. Men vi vet at det under grilling dannes stoffer som er kreftframkallende og som en bør få i seg så lite som mulig av, sier rådgiver Anders Tharaldsen i Mattilsynet.

Han oppfordrer alle til å bli mer bevisst på hvordan de skal grille for å redusere dannelsen av farlige stoffer.

Farlige stoffer

– Vi kan ikke tallfeste risikoen ved å spise mange grillmåltider, men vi gir noen råd som kan redusere inntaket av stoffer som vi vet kan medføre risiko, sier Tharaldsen.

Blant rådene er at en skal være forsiktig med varmen, ikke steke kjøttet for lenge, ikke la det ligge i røykos og ikke la flammene brenne maten.

Hvis kjøttet stekes på for sterk varme, kan det dannes to grupper av skadelige stoffer, såkalte stekemutagener og PAH-forbindelser (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Flere av forbindelsene i disse gruppene kan forårsake kreft fordi stoffene skader arvematerialet.

– Det er ikke mulig å bestemme hvor mye av disse stoffene helsa tåler, men det generelle rådet er at man bør få i seg så lite som mulig av dem. De som griller aller mest, bør i tillegg vurdere å redusere hyppigheten noe, sier Tharaldsen.

Ikke åpen flamme

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert faktorer som påvirker dannelsen av helseskadelige stoffer i grillmat. Komiteen har også sett på faren for utvikling av kreft på grunn av høyt konsum av grillmat.

Konklusjon er at temperatur, lufttilførsel, avstanden og plasseringen av maten i forhold til varmekilden, samt matens fettinnhold, er hovedfaktorer som påvirker dannelsen av helseskadelige stoffer.

Grilling over åpen flamme ser ut til å føre til svært høye mengder PAH. De høyeste konsentrasjonene er funnet i pølse grillet på bål.

30 måltider

Tharaldsen forteller at risikovurderingen til VKM ble gjort ut fra at en spiser 30 grillmåltider i året. Da er risikoen stor for at en får i seg for mye av de skadelige stoffene.

Men kunnskapen om temaet er fortsatt mangelfull, blant annet om hvor mye grillmat nordmenn faktisk spiser. Tharaldsen understreker at det også kreves mer forskning for å kunne si noe nærmere om hvor mye av disse stoffene som faktisk dannes ved de ulike måtene å grille på, og om det eventuelt dannes andre kreftframkallende stoffer.

Undersøkelsene som er gjort, tyder ikke på at det spiller noen særlig rolle hvilken type grill som brukes. Det avgjørende er hvordan kjøttet på grillen behandles.