Illustrasjonsfoto
– Gode tetteløsninger gir helhetlig energieffektivisering
Fokuset på energieffektivisering av eksisterende boligmasse handler ofte kun om å etterisolere ytterkonstruksjoner. – Det er svært viktig å huske på gode tetteløsninger også, mener Enova.
Totalt varmetap består av tap gjennom transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon. I forkant av etterisoleringen trenger boligeiere oftest gode faglige råd om hvilke tiltak som er mest energieffektive og i hvilken rekkefølge tiltakene bør utføres.
Reduser infiltrasjon
– Dersom fokuset kun rettes mot å etterisolere mest mulig, er det fare for at en glemmer at varmetapet grunnet infiltrasjon gjennom klimaskjermen kan være stort. Det er minst like viktig å få redusert infiltrasjon gjennom utettheter i klimaskjerm. Etterisolering av klimaskjerm uten en grundig vurdering av tetteløsninger vil oftest ikke være en god løsning, sier Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste Enova Svarer.
Infiltrasjon gjennom klimaskjerm kan ha mange uheldige konsekvenser som eksempelvis økt fare for fuktskader, økt varmetap, økt forurensning av inneluft, dårligere komfort og reduksjon av isolerende evne i isoleringssjikt.
– Når en utfører tiltak som reduserer infiltrasjonen må en være oppmerksom på at en samtidig sikrer godt luftskifte med ventilasjonsløsninger. Infiltrasjons-varmetapet kan ofte være stort i eksisterende boliger, fortsetter Stokvik.
Større årlig energibesparelse med nye tetteløsninger
– Nye tetteløsninger vil isolert sett medføre en større årlig energibesparelse enn 10 cm etterisolering av alle yttervegger. Det er viktig å tenke helhet, og at tetteløsninger og etterisolering bør sees i sammenheng der dette er mulig. I praksis vil utvendig etterisolering av yttervegger være den beste løsningen da en samtidig får etablert nye vindtettinger og isolert kuldebroer, skriver Enova.
– Ved rehabilitering og oppgradering bør tetteløsninger og tettedetaljer prosjekteres. Prosjekterte løsninger bør følge prosjektet fra tidlig fase og frem til ferdigstillelse. Byggforskserien har eksempelvis detaljblad som viser hvordan en planlegger, prosjekterer og kontrollerer tettearbeider, avslutter Stig Allan Stokvik i Enova Svarer.