Innlegg: Vi må tørre å være kritiske til Enova

I neste måned åpner den danske Energistyrelsen andre og siste søknadsrunde i 2021 til den danske bygningspuljen, Danmarks svar på Energifondet. Det er satt av omtrent 915 millioner kroner i 2021, mer enn det tredobbelte av det Enova har avsatt til husholdninger og forbrukere. Formålet er å effektivt redusere energiforbruket i eksisterende bygg som et ledd i oppnåelsen av danske klimamål.

Samtidig brant Enova i fjor inne med nesten 100 millioner av det avsatte minimumsbeløpet på 250 millioner kroner til husholdningene, og begynnelsen av året vitner om at de ligger like bakpå i år. Man ser ikke samme problem i Danmark. I 2020 ble den danske bygningspuljen tømt for midler i løpet av fire dager, og første søknadsrunde til bygningspuljen for 2021 ble stengt etter bare 13 timer. I løpet av disse 13 timene var det søkt om tilskudd for mer enn 250 millioner danske kroner. Dersom man som dansk boligeier ikke var heldig nok til å få tilskudd i denne runden, kan man allikevel alltid få skattefradrag for gode tiltak. Heller ikke denne muligheten eksisterer for norske boligeiere.

Det danske eksempelet vitner ikke bare om en stor etterspørsel hos boligeiere, men også om en velfungerende dansk tilskuddsmodell. En av grunnene til at Enova ikke klarer å dele ut pengene er at terskelen for å få støtte er for høy. I motsetning til Enova gir den danske bygningspuljen tilskudd til lavterskeltiltak som etterisolering, varmepumpe og utskifting av vinduer. Slike lavterskeltiltak er helt nødvendige. Vi når ikke målet om en klimanøytral boligmasse med store tiltak alene. Vi trenger også stegvise energiforbedringer av boliger som vanlige forbrukere har tid, penger og energi til å gjennomføre.

Beregninger fra NVE viser at den norske bygningsmassen har et energisparingspotensiale på hele 13 terrawattimer (TWh), som tilsvarer 10 prosent av Norges totale strømforbruk. I Norge har omtrent 72,4 % av privateide norske bygninger de dårligste energimerkene E, F og G. Til sammenligning gjelder dette kun for omtrent 40 % av privateide danske bygninger. Potensialet for forbedring er med andre ord stort. Hvis vi samtidig regner med gevinster i inneklima, slik som lavere forekomst av allergi og luftveissykdommer, samt økt produktivitet, læring og trivsel, er det samlede samfunnsøkonomiske potensialet ved rehabilitering av boliger enda større. For å ikke snakke om viktigheten ved å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser i bedriftene som leverer disse løsningene.

De ambisiøse norske målene for energibesparelse og klima er viktige, men uten treffsikre støtteordninger vil vi ikke oppnå den energibesparelsen vi trenger i eksisterende bygningsmasse. Enovas bidrag til vanlige folks innsats i klimadugnaden må bli betydelig større enn i dag, de må få noe igjen for de 400 millionene de betaler inn. Vi kan ikke fortsette å se på at Enova ikke klarer å dele ut millioner av kroner. Når pengene blir revet vekk i Danmark samtidig som Enova ikke klarer å dele ut pengene her hjemme, må vi tørre å rette et kritisk blikk på den norske ordningen. Boligeierne i Norge og Danmark er nok ikke så ulike, forskjellen ligger i muligheten til å få støtte til de tiltakene man faktisk gjør i egen bolig.