Innlegg: Funkishusene skal få leve – men da må vi bygge på riktig måte

De siste årene er mange av oss blitt overrumplet av store mengder nedbør og vindkast vi aldri tidligere har opplevd. Klimaet i Norge stiller allerede strenge krav til materialvalg og bygningers utforming. Men ser vi på de siste årenes skader i SINTEFs byggskadearkiv, ser vi at klimatilpasning har blitt enda viktigere i de siste årene.

Vi vet allerede nå at klimaendringer fører til hyppigere og mer intens nedbør. Det krever at vi utvikler gode løsninger for å sikre bygningers tetthet mot vannlekkasjer utenfra og for å redusere risiko for skader.

Derfor er det viktig at vi fortsetter med forskning, utvikling og objektiv testing av produkter og løsninger som vil være avgjørende for å bidra til god klimatilpasning, både for å ta ned risiko og for å sikre at lærdom blir til kunnskap vi kan dra nytte av i fremtiden. 

Velg klimarobuste løsninger

 Bygninger med et moderne uttrykk fordrer stor oppmerksomhet både rundt materialer og konstruksjonsløsninger. Dette innebærer blant annet tette membransjikt, gode lufteløsninger og riktige løsninger for avrenning og drenering av vann.

I byggestilen man kaller funkis, skal det arkitektoniske uttrykket være minimalistisk. Med det utelates elementer som har hatt en klimabeskyttende funksjon, som for eksempel takutstikk og skråtak. Slik skiller den seg fra tradisjonell norsk byggetradisjon.

Når vi velger denne moderne måten å bygge på, fjerner vi det vi kaller konstruktiv beskyttelse. Vinduer, dører og fasader får større påkjenninger fra vær, vind og sol. Da må man kompensere ved å velge mer klimarobuste løsninger og materialer, som tåler påkjenningene. Dette krever forbedrede eller nye løsninger som er testet ut i laboratorier under kontrollerte betingelser, slik at vi vet at de tåler fremtidige påkjenninger.

Utbyggere har et ansvar 

Funkishus stiller også krav til at arkitekt og prosjekterende utformer detaljer på en god måte, og at utførende bygger slik som prosjektert.

Det er et råd å kjøpe bolig av erfarne entreprenør- og byggefirmaer med lokalkunnskap om klimaet og gode prosjekter å vise til. Firmaet du kjøper av må kunne legge fram dokumentasjon på hva som er valgt av løsninger, og at løsningene oppfyller kravene i byggeforskriftene.

Eksempler på innovasjoner 

Naturlige avrenningsmønstre for regnvann endres som følge av byvekst, fortetting og klimaendringer. Dette påvirker blant annet grunnvannsnivå og vannføring i byvassdrag.

Blågrønne tak er et eksempel på overvannstiltak, som kan brukes på mange typer tak på både eksisterende og nye bygg. Tak dekker opp mot 40 prosent av arealet i byer, og løsninger som plasseres på tak har den store fordelen at de ikke tar opp andre arealer i tettbebygde områder.

Forskningssenteret Klima 2050 har viet stor oppmerksomhet til temaet, og har blant annet utgitt veilederen Overvannshåndtering med fordrøyende tak (2023).

En annen løsning for å drøye regnvannet er permeable dekker, som også er testet av SINTEF sammen med leverandører i et forskningsprosjekt. Disse lar vannet drenere gjennom overflaten og ned i et underlag hvor vannet forsinkes, før det enten infiltreres til grunnen på naturlig vis eller ledes videre til et ledningsnett.

Bruksområdet varierer fra industrielle dekker for tung nyttelast til fortau, torg og private oppkjørsler med mindre belasting.

Risikosport å droppe dokumentasjon 

Mange hus bygges i dag med prefabrikkerte elementer eller moduler. Ifølge norsk lov skal slike løsninger dokumenteres, men det skjer dessverre ikke alltid. Det er risikosport.

I tillegg til å være et brudd på byggeforskriftene, er løsningene ikke alltid vurdert eller kontrollert opp mot klimaet i Norge. Produkter og byggematerialer skal både tilfredsstille norske forskriftskrav, tåle å stå ute der man bygger, og tilfredsstille andre ytelseskrav.

Les også:

Slutt for funkishusene?

SINTEF er utpekt som teknisk kontrollorgan og teknisk bedømmelsesorgan for byggevarer. Dette er en kvalitetsordning som tilbyr frivillig dokumentasjon i form av produktsertifisering.

Her bruker vi kunnskap fra forskning, erfaringer fra oppdrag med byggskader, samt testing av produkter og løsninger i våre laboratorier for å sikre at byggevarer holder tilstrekkelig kvalitet til bruk i norsk værhardt klima. Vi tilbyr også SINTEF Teknisk Godkjenning for byggevarer som er omfattet av den europeiske byggevareforordningen.

Hvordan kan vi bedre klimatilpasningen fremover? 

For å hjelpe byggenæringen, bør det utvikles praktiske og effektive verktøy for risikovurdering i forbindelse med klimatilpasningsarbeid. Rådgiverne påpeker at de mangler metoder for å hensynta fremtidig klimaendring i daglig praksis, og ønsker at forskningsinstitusjoner som SINTEF går i bresjen for å utvikle dette.

Vi trenger også at myndighetene tydeliggjør klimatilpasning i byggtekniske krav på en bedre måte, slik at tilpasning til et klima i endring blir tvunget fram i prosjektene. På den måten kan vi ruste dagens bygg for fremtidens vær.

Både forskere, næringen og myndigheter har et ansvar for å få til et godt samspill som bringer byggenæringen framover. Langsom forskning og raske innovasjoner behøver ikke være en motsetning. Vi trenger begge deler for å få til et godt resultat sammen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.