Innlegg: Bærekraftige boliger krever forutsigbare støtteordninger

Forrige uke arrangerte vi i OBOS grønn uke for de ca 600 ansatte i divisjon forvaltning og rådgivning og OBOS-banken. 

Bakgrunnen er at vi ønsker å øke vår kompetanse på bærekraft, slik at vi skal kunne bidra til at våre kunder gjør gode og bærekraftige valg. Her er noen av mine perspektiver og ny innsikt etter grønn uke.

I 2015 signerte Norge sammen med de fleste land i verden Parisavtalen. Der forplikter vi oss til å kutte 40 prosent av våre CO2-utslipp i forhold til 1990-nivå innen 2030. 

I 2022 økte vi dette målet til 55 prosent. Per 2023 hadde vi i Norge kuttet med 9,1 prosent. Vi har altså 45,9 prosent som skal kuttes de siste årene frem mot 2030. 

Dette virker utfordrende og når man hører politikerne så høres det ut som de mer eller mindre har gitt opp dette målet. 

40 prosent av energiforbruket i Norge kommer fra eiendomsmassen. OBOS forvalter over 5.400 boligselskap med i underkant av 300.000 boliger spredt utover i landet. Dette er nesten 20 prosent av norske boliger. 

Vi har mye kompetanse på energikartlegging og gir daglig råd til boligselskapene om vedlikehold som kan redusere energiforbruket kraftig. 

Faktisk har vi gjennomført flere prosjekter hvor boligselskap har halvert energiforbruket bl.a. gjennom ny isolasjon, skifte av vinduer og dører, innstallering av varmepumper, balansert ventilasjon og bergvarme. 

Men dette er kostbare investeringer som ikke lar seg regne hjem selv om det gir en sterk reduksjon i strømregning og finansieringen gis gjennom grønt lån. Derfor er det svært mange boligselskap som ikke har tatt seg råd til å gjennomføre energireduserende tiltak. 

Vi har de siste årene sett forskjellige støtteordninger fra Enova og enkelte kommuner. Den gode nyheten er at støtteordninger fungerer. Da Enova lanserte støtteordning for energikartlegging for boligselskapene, og Oslo kommune kom med ytterligere støtte, opplevde vi i OBOS en eksplosjon i henvendelser fra boligselskap i alle regioner som ønsket dette. Faktisk har vi nå lange ventelister på å få gjennomført disse karleggingene. 

Vi har derfor hundrevis av boligselskap som nå vet hva som skal til får å redusere energiforbruket. Men støtteordningene for å gjennomføre prosjektene er for små og for ustabile. Enova må få større rammer og det må lages ordninger som er transparente og forutsigbare slik at de ikke forsvinner før boligselskapet har fått gjennomført sine demokratiske prosesser. Nå er en ny regjering på plass og jeg vil utfordre vår miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen til å benytte anledningen til å raskt lage ordninger som får fart på dette viktige arbeidet. 

Trenger dere tips til hvordan så ta gjerne kontakt med Norges største boligforvalter. Dette kan vi mye om. 

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.