TEK-forenklinger skal gi billigere leiligheter

Hovedgrepet i forslaget fra regjeringen er å redusere diameteren i snusirkelen ved bruk av rullestol fra 1,5 til 1,3 meter. Denne gjelder for alle arealer/rom i en leilighet.

Her har myndighetene sett til svensk praksis gjennom regelverket BBR 20. Her går det frem at ved bedømming av areal knyttet tilgjengelighet og anvendbarhet i bygg av elektrisk drevet rullestol for begrenset bruk utomhus, er det nødvendig med en snusirkel med diameter på 1,5 meter. Men samtidig har man åpnet for at målene for en manuell eller elektrisk drevet rullestol for primær bruk innomhus, også kan være dimensjonerende ved leilighetsbygging. En slik såkalt innomhus-rullestol trenger en snusirkel med diameter på 1,30 meter.

Videre foreslår regjeringen å redusere kravet til fri sideplass ved dør samt å redusere passasjemål ved rettvinklet sving fra 2,20 til 2,0 meter. Og endelig foreslås å fjerne kravet om såkalt lydsluse i entre/gang som i praksis betyr et det ikke lenger skal være nødvendig med dør mellom entre og stue/kjøkken.

- Vi vil med dette også gjøre det enklere for unge å komme inn på boligmarkedet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

- Forslag til endringer skal sendes på høring til våren, slik at endringer kan iverksettes fra årsskiftet. Jeg er opptatt av en bred og god dialog med alle interessenter, legger Sanner til.

Takknemlig

– Vi er svært takknemlig for at den nye regjeringen kommer med dette forslaget så raskt. Det har vært mye diskusjoner i media om saken. Derfor er det spesielt positivt at myndighetene til de grader gjør noe med arealutnyttelsen i boligene våre for å bidra til å få ned byggekostnadene. Dette er et av de riktige grepene som nå kunne gjøres for å kunne tilby gode og rimeligere leiligheter til folk flest, kommenterer adm. direktør Per Jæger hos Boligprodusentene.

Prisreduksjoner

Det er foretatt beregninger på hva forenklingene av TEK 10 vil kunne føre til på eksisterende leiligheter.

Eksempelvis vil en toroms modulbygget leilighet på 48,5 kvadratmeter kunne reduseres til 45,4 kvadratmeter. Her vil prisreduksjonen bli på vel 150.000 kroner ved en kvadratmeterpris på 50.000 kroner. Prisreduksjonen vil bli på 6,3 prosent.

Leiligheten vil etter omprosjekteringen beholde størrelsen på stue, bod og soverom. Badet reduseres fra 5,0 til 4,3 kvadratmeter, mens entreen går fra 9,8 til 7,4 kvadratmeter.

Et annet eksempelvis viser at en to roms leilighet på 36,4 kvadratmeter vil kunne reduseres til 32,3 kvadratmeter. Dette betyr en prisreduksjon på vel 200.000 kroner ved en kvadratmeterpris på 50.000 som utgjør vel 11 prosent.

Denne leiligheten vil etter tilpasning til nye krav beholde soverommet på 6,3 kvadratmeter og boden på tre kvadratmeter. Reduksjonen vil skje ved «krymping» av entre og bad, og en reduksjon av stuen fra 15,9 til 14,2 kvadratmeter.

Regjeringens forenklingsforslag vil også kunne gjøre det enklere for unge å skaffe seg leilighet nå som kravet om egenkapital er hevet fra 10 til 15 prosent. For den minste eksempel-leiligheten vil kravet til egenkapital bli redusert med 31.000 kroner til 242.000 kroner.

Fortsatt tilgjengelighet

Per Jæger mener det er viktig å presisere at en eventuell innføring av forslagene til forenklinger av regelverket betyr at kravet om tilgjengelighet på alle typer leiligheter er beholdt.

– Dette er viktig for rullestolbrukere, men også for eldre mennesker som bruker rullator og unge par med barnevogn. Man vil riktignok få mindre størrelse på ganger og entreer, men dette er også arealer som man ikke direkte skal bo på. Samtidig vil en fjerning av dør mot gang/entre bety av leiligheten virker mer åpen og romslig. Vi har fått tilbakemeldinger fra flere utbyggere om at kundene faktisk ber om at denne døren blir satt i kjelleren. Dette sier noe om hvordan boligkjøperne ser på behovet for denne døren, fremholder han og opplyser at mulighet til å fjerne dør mellom entre og stue er viktigst for mindre leiligheter.

Jæger kan videre opplyse at et alternativ til å ta ut reduksjonen i størrelse, kan være å beholde antall opprinnelige kvadratmeter på leiligheten.

– Kunden vil da kunne få større stue eller soverom til samme opprinnelige pris som betyr bedre bokvalitet, sier han.

Regjeringen kommer med flere tiltak

Regjeringen kommer også med flere tiltak som skal gjøre det billigere å bygge boliger ved å forenkle plan- og bygningsloven med forskrifter.

– Vi ønsker å legge til rette for økt boligbygging og bidra til å holde byggekostnadene nede. Plan- og bygningsloven skal bli enklere å forholde seg til for innbyggere og næringsliv. Samtidig må vi bygge funksjonelle og fremtidsrettede boliger som kan brukes av flere generasjoner framover. Regjeringen vil derfor forenkle de tekniske byggeforskriftene i samarbeid med byggebransjen og iverksette tiltak som kan redusere planleggingstiden, heter det i et skriv fra kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det skal iverksettes tiltak som virker både på kort og lengre sikt:

* Planprosess og byggesak skal virke mer effektivt sammen for å korte ned den samlede tidsbruken

* Bedre samordning med tilgrensende regelverk

* Bedre samhandlingen mellom kommunene og sektormyndighetene

* Redusere antallet innsigelser og øke det lokale selvstyret

Regjeringen har som mål å halvere planleggingstiden i større prosjekter særlig i store samferdselsprosjekter. Det skal satses på tiltak som gir et kompetanseløft i kommunene og fylkene.

Forenklinger innen byggesaker

I første fase av forenklingsarbeidet vil vi ha en gjennomgang av byggteknisk forskrift (TEK) sin effekt på pris og byggeaktivitet for de minste boligene (som beskrevet over).

I neste fase vil de se på forslag til andre forenklinger i bygningsregelverket. De vil levere forslag til lovendringer til Stortinget i løpet av 2014.

Eksempler på dette er:

* Frita flere tiltak for søknadsplikt og gjør det enklere for folk å bygge mindre nybygg. Eksempelvis skal folk slippe å søke om å få bygge garasjer eller mindre tilbygg så lenge dette er i overensstemmelse med planverket. Kommunene skal slippe å bruke så mange ressurser på slike saker. Disse sakene utgjør i dag ca. 20 prosent av kommunenes byggesaker, og en eventuell endring vil bety mindre arbeid for kommunen og mindre ventetid for innbyggerne.

* Sløyfe nabovarsling dersom tiltaket har vært behandlet i detaljplan. Klagemuligheten bortfaller der forholdet er avgjort tidligere i byggesaken.

* Kortere tidsfrist: Hovedregelen for tidsfrist for kommunens saksbehandling blir 3 uker i stedet for 12 uker, også for store og kompliserte tiltak.

* Innføring av tidsfrist på 3 måneder for kommunens behandling av søknad som medfører dispensasjon fra plan.

* Ved kommunens overskridelse av tidsfrist for behandling av søknad om igangsettingstillatelse kan tiltaket settes i gang. Det skal ikke være nødvendig med ferdigattest for bygg eldre enn fra 1997 (da nye regler om ansvar ble innført).

Forenklinger innen plansaker

Regjeringen vil også jobbe for bedre, raskere og enklere plansaksbehandling. De vil også gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i takt med behovet. Statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser som virker hemmende på boligregulering og lokal handlefrihet skal begrenses og innsigelsene samordnes bedre i alle fylker.

Flere tiltak skal gjennomføres i 2014

* Fylkesmannen har i noen fylker et ansvar for å samordne og fremme innsigelser til kommunale planer på vegne av de statlige innsigelses­myndighetene. Regjeringen vil vurdere å gjøre dagens forsøksordning permanent for alle fylkesmenn allerede fra 2015.

* Klargjøre lover og regler og styre planprosessene i en effektiv retning ved bruk av utfyllende forskrifter Vi vil særlig se på planprosesser innen boligbygging og samferdsel.

* Myke opp dagens regler som setter gjennomføringsfrist for privat detaljregulering. Dagens ordning innebærer at dersom et godkjent privat bygge- og anleggstiltak ikke er startet i løpet av fem år, kan det i utgangspunktet ikke gis rammetillatelse før det er fattet et eget vedtak i kommunen.

* Innføre forenklinger når det gjelder konsekvensutredning av planer. Endringene skal bl.a. bidra til å klargjøre lovbestemmelsene og legge til rette for en mer fleksibel og effektiv planbehandling.

* Vurdere tidsfrister

- Frist for når alle reguleringsplansaker bør være ferdigbehandlet og fremmes for behandling i kommunestyret etter høring og offentlig ettersyn.

- Frist fra kommunestyrets vedtak i plansaker hvor det foreligger innsigelse til saken oversendes til fylkesmannen

- Frist for når innsigelsessaken oversendes fra fylkesmannen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

- Oppstart av et 4-årig evalueringsprogram i regi av Forskningsrådet som skal kunne gi løpende innspill til bruk bl.a. i forenklingsarbeidet. Programmet skal gi viktig kunnskap for regjeringens videre arbeid bl.a. for bolig- og næringsutvikling.

Parallelt med regelverkforenklinger legges det stor vekt på IKT-utvikling og digitalisering. ByggNett skal utvikles for elektronisk samhandling i offentlig og privat byggeprosess og byggesak. En pilot er det såkalte ByggLett - som skal gi mulighet for fullstendig elektronisk saksbehandling - i første omgang for garasjer og enkle byggverk. Det skal også legges opp til mer bruk av IKT-verktøy i planleggingen, digitalisere arealplaner, til rette for økt digital plandialog og forbedre grunnlagsdata for å støtte opp under IKT-satsingen.