Nordmenns høye gjeld uroer Norges Bank

Samtidig er bankene blitt bedre rustet til å takle et tilbakeslag, understreket visesentralbanksjef Jon Nicolaisen da han onsdag la fram rapporten «Finansiell stabilitet 2016».

– Norske banker er blitt mer robuste og kan tåle store tap. Stresstesten i rapporten viser at kapitaldekningen i bankene kan falle betydelig ved et tilbakeslag, men fortsatt holde seg godt over minstekravene, sier han.

Gjelden bekymrer

Imidlertid er det gjeldsgraden i husholdningene som bekymrer sentralbanken mest. I 2015 advarte Finanstilsynet om større fare for boligkrakk, og denne tendensen fortsetter, ifølge rapporten fra Norges Bank.

Det siste tiåret har boligprisene skutt til værs, mens rentene har ligget på et historisk lavt nivå de siste årene. Det har ført til at mange husholdninger har tatt opp store boliglån.

– Gjelden øker fortsatt mer enn husholdningenes inntekter. Andelen husholdninger med svært høy gjeldsbelastning har fortsatt å stige, heter det i rapporten, der det slås fast at situasjonen for de yngre er særlig bekymringsfull fordi de ofte har høy gjeld og ikke annen formue enn boligen sin.

Tilbakeslag

Jo høyere gjeldsgraden er, jo mindre skal til for å utløse en krise. Selv om rentene ventes å holde seg på et lavt nivå framover, kan en renteoppgang på bare 1 prosentpoeng dermed gi store utslag og føre gjeldsbelastningen på husholdningene tilbake til 2007-nivå, ifølge direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, Torbjørn Hægeland.

Det øker faren for at mange strammer inn livreima, særlig dersom rentene stiger, flere mister jobben eller boligprisene faller.

– Det kan forsterke et tilbakeslag i økonomien og gi økte tap i bankene, advarer Norges Bank, som ber politikerne ta grep og skjerpe kravene i boliglånsforskriften som ble innført i fjor.

Samlet gjeldsbyrde bør ikke overstige fem ganger bruttoinntekten, mens avdragsfrihet og rammelån først bør innvilges når belåningsgraden er under 60 prosent, mener sentralbanken.

Nicolaisen innrømmer at dette ikke vil ha veldig mye å si for det totale økonomiske bildet.

– Men det kan bidra til å skjerme de mest sårbare, sier han.

Forbrukslån

I tillegg har utbudet av dyre forbrukslån nærmest eksplodert de siste årene, og gjelden har nå passert 100 milliarder kroner, ifølge Norges Bank.

Selv om dette utgjør en liten andel av den totale gjelden, fører de høye rentene likevel til større rentebelastning, advarer banken. Forbrukslånene står nå for 12 prosent av den totale gjeldsbyrden.

Norges Bank vil likevel ikke ta stilling til om slik låneaktivitet bør reguleres, slik en utredning regjeringen har bestilt, går inn for.

– Det blir en avveining som politikerne må ta, sier Nicolaisen til NTB.

Samtidig hilser han Barne- og likestillingsdepartementets forslag om å opprette et gjeldsregister for forbrukslån velkommen. Forslaget er nå ute på høring.

– Dette er en god nyhet. Et av problemene er at vi faktisk ikke vet hvem som tar opp slike lån, sier visesentralbanksjefen.