Forskriftsfester fleksible krav til boliglån

– Det er viktig at vi har rammer for bankenes boliglånspraksis som på en best mulig måte bidrar til en god og stabil utvikling i norsk økonomi, og til at kredittverdige kunder kan få boliglån. Jeg har tiltro til at norske banker gjør gode kredittvurderinger i de enkelte lånesakene, men for sterk vekst i utlånene kan bidra til økt risiko i norsk økonomi. Vi forskriftsfester derfor klare krav til bankenes boliglånspraksis, samtidig som vi gir bankene fleksibilitet til fortsatt å utøve godt bankhåndverk, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding.

Bankene skal etter forskriften blant annet beregne kundens evne til å betjene boliglånet ut fra inntekt og alle relevante utgifter, og ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng. Nedbetalingslån med pant i bolig skal ikke overstige 85 prosent av boligens verdi, mens rammekreditter ikke skal overstige 70 prosent av boligens verdi. Disse kravene kan oppfylles med tilleggsikkerhet i form av pant i annen fast eiendom eller selvskyldnerkausjon eller -garanti. For boliglån som overstiger 70 prosent av boligens verdi stilles det krav om avdragsbetaling.

For å sikre at bankene fortsatt vil ha tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne yte lån til kredittverdige kunder som ikke oppfyller alle kravene i forskriften, åpnes det for at inntil 10 prosent av volumet av innvilgede lån per kvartal kan være lån som ikke oppfyller forskriftskravene om betjeningsevne, belåningsgrad eller avdragsbetaling. Innvilgelse av slike lån må være innenfor rammer og retningslinjer fastsatt av bankens styre. Kvoten på 10 prosent innebærer blant annet at bankene kan fortsette dagens praksis med samfinansiering med startlån. For å opprettholde konkurransen i markedet skal lån som flyttes fra en bank til en annen (refinansiering) ikke regnes med i kvoten på 10 prosent.

Det er store regionale forskjeller i det norske boligmarkedet. Forskriften skal løpende evalueres i lys av utviklingen i boligmarkedet, husholdningenes gjeldsopptak og eventuelle utslag i konkurransen bankene imellom. Forskriften skal gjelde ut 2016 med mindre evalueringen viser at det fortsatt er behov for den.

Finanstilsynet ga i 2010 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål i Norge. Formålet var å begrense omfanget av høye lån, både i forhold til inntekt og boligens verdi, for å gjøre husholdninger og banker mer robuste til å møte mulige økonomiske tilbakeslag. Retningslinjene ble strammet inn i 2011. Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert om det bør iverksettes tiltak som kan bidra til å dempe veksten i boligprisene og husholdningenes gjeld, og foreslått en forskrift basert på retningslinjene. Forslaget fra Finanstilsynet har vært på høring. Forskriften som er fastsatt av Finansdepartementet i dag, er basert på Finanstilsynets forslag og innspill fra høringen.