Lettvinte konsulentrapporter

Det hadde vært flott om vi kunne produsere passivhus som var så lønnsomme og ga så kort tilbakebetalingstid, men er beregningene til Multiconsult og SINTEF Byggforsk korrekte? Nei, det er klare mangler ved rapporten som gjør at den på ingen måte gir et dekkende bilde av merkostnadene og lønnsomheten for passivhus i forhold til TEK10-utførelse. Dette gjelder både antatt merinvestering, beregnet årlig energibesparelse og det faktum at de har sett helt bort fra diskontering i den økonomiske vurderingen.

Multiconsult og SINTEF Byggforsk beregner en merinvestering på 790 kr/m2 og en årlig energibesparelse for passivhusutførelsen på 65 kWh/m2. De antar energipris 1 kr/kWh, og beregner dermed tilbakebetalingstiden til 790/65 = 12 år.

For ventilasjon oppgir Multiconsult og SINTEF Byggforsk at man vanligvis kan bruke samme aggregat for passivhus som for TEK10-hus. I utgangspunktet påløper det derfor ikke merkostnader for ventilasjon i passivhuset, men de antar likevel konservativt et litt større aggregat med en tilhørende beskjeden merkostnad på 20 kr/m2. Dette virker fornuftig. Men samtidig, i energiberegningene, antar de for TEK10-huset mye dårligere varmegjenvinning (70 %) og mye høyere strømforbruk til ventilasjonsvifter (2,5 kW/(m3/s)) enn det de antar for passivhuset! Har de glemt at samme aggregat kunne benyttes? De antar også mye større luftlekkasjer i TEK10-huset enn det som nå er blitt vanlig for nye boliger, og ender dermed opp med en urealistisk stor energibesparelse for passivhuset i forhold til TEK10-utførelsen. Korrigerer vi energiberegningene for dette, reduseres årlig energibesparelse fra 65 til 52 kWh/m2.

Kostnadstallene deres virker heller ikke helt realistiske. De antar at skorstein og vedovn i TEK10-huset koster 55.000 kroner, og at man i passivhuset sparer hele denne kostnaden (300 kr/m2). Vi mener at skorstein og vedovn kan leveres til under 30 000 kroner, og at besparelsen derfor maksimalt bør være 170 kr/m2. Mutliconsult og SINTEF Byggforsk viser videre til at passivhuset har lavere effektbehov til oppvarming, og at man sparer 180 kr/m2 i investeringskostnader for varmeanlegget. Vi viser til at Enova nylig har publisert en rapport fra COWI om investeringskostnader for varmeanlegg. I denne rapporten oppgis en kostnadsbesparelse på rundt 100 kr/m2 for passivhusutførelse i forhold til TEK10. Dette mener vi er et mer fornuftig kostnadsanslag.

Multiconsult og SINTEF Byggforsk oppgir en unødvendig merkostnad for passivhuset i form av lekkasjemåling til 7 000 kr (40 kr/m2). Bare tull, mener vi! Lekkasjetallet måler de utførende selv i dag, for alle typer bygg, og vi stryker derfor denne tilleggskostnaden for passivhuset.

Korrigerer vi beregningene for alt dette, ender vi opp med en merinvestering for passivhuset på 960 kr/m2, og en årlig energibesparelse på 52 kW/m2. Med samme energipris (1 kr/kWh), blir dette 52 kr/m2 spart hvert år.

I motsetning til Multiconsult og SINTEF Byggforsk, mener vi at man også åm ta hensyn til diskontering i slike lønnsomhetsberegninger. Med 4 % realrente, merinvestering 960 kr/m2 og årlig besparelse 52 kr/m2, får vi en beregnet tilbakebetalingstid på hele 34 år!

Vi mener at man heller ikke kan overse arealtapskostnaden for tykkere vegger i passivhuset. At dette er viktig problemstilling, understrekes i oppdragsbeskrivelsen hvor der det heter at kostnader knyttet til arealtap ikke skal beregnes, men omtales som et eget kostnadsledd. Det er bemerkelsesverdig at Multiconsult og SINTEF Byggforsk ikke omtaler denne problemstillingen i rapporten når dette åpenbart er en utfordring for passivhusutførelse og oppdragsbeskrivelsen så tydelig angir at temaet skulle behandles!

Myndighetene har signalisert skjerpelse av energikravene i forskriften. Det er bekymringsfullt om slike lettvinte og mangelfulle konsulentrapporter som denne fra Multiconsult og SINTEF Byggforsk skal danne grunnlaget for de nye kravene.

Myndighetene og boligbransjen krangler nå til stadighet om hva som er merkostnadene knyttet til strengere forskriftskrav. Ofte skyldes uenigheten ulike antakelser om hva som er referansen for å beregne merkostnader . I stedet for å krangle offentlig om hva som er fakta, anbefaler vi at det opprettes et teknisk beregningsutvalg hvor både myndigheter og boligbransje deltar, og hvor målet er å bli omforent om hva som er fakta og hva som påvirker kostnadsbildet. Og så kan vi basert på dette faktagrunnlaget, vurdere hvor ambisiøse framtidige forskriftskrav skal være.