Kari Elisabeth Kaski (SV) sammen med Erna Solberg (H) og debattleder Eirik Vigeland fra Boligmappa.Foto: Ingvill Hafver
Kommer ikke med stimuli-pakke til byggebransjen
Under onsdagens boligdebatt i regi av Boligmappa satt tilhørerne ytterst på stolen da Kari Elisabeth Kaski (SV), som for tiden sitter i forhandlinger med regjeringspartiene om revidert nasjonalbudsjett, hadde ordet.
Etter at forslag til revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, var det flere som var skuffet på vegne av byggenæringen og som gjerne ville ha hatt flere tiltak på plass. Nina Solli i NHO Byggenæringen sa at de nå setter sin lit til SV. Og da Stortinget debatterte boligmeldingen for en uke siden, kom det kritikk mot regjeringspartiene både fra høyre- og venstresiden. Birgit Oline Kjerstad (SV) sa at hun håper de vil få med seg Senterpartiet og Arbeiderpartiet «på en mer offensiv politikk» i budsjettforhandlingene.
– Vi skal tilbake til forhandlingsmøtet senere i kveld. Jeg ville ikke ha stilt opp her for å diskutere bolig og byggebransje under revidertforhandlingene hvis ikke det var tema i forhandlingene, sa Kari Elisabeth Kaski under debatten på Brød & Sirkus i Oslo.
Annonse
– Vi kommer ikke til å komme med en stimuli-pakke til byggebransjen, liksom, for at staten skal gå inn med risikodemping på boligprosjekter. Det kommer ikke til å komme, sa hun.
Kaski delte imidlertid bekymringen fra panelet for konsekvensene av at det bygges for få boliger for tiden.
Snart boligkrise?
Det var fullt hus og venteliste da Boligmappa inviterte til sommerarrangement med panelsamtale med tittelen «Hvem skal bygge landet?» og debatt med tittelen «Byggekrise – snart boligkrise?» onsdag denne uka.
Et stort panel, med bransjeaktører, Kari Elisabeth Kaski (SV) og Erna Solberg (H), diskuterte utfordringene man for tiden står i - og Lars Jacob Hiim fra Boligprodusentenes forening hadde følgende kommentar til formuleringen «snart boligkrise»:
– For vår bransje er det krise, og det har vært det siden starten av 2023, sa han.
De som skal inn i boligmarkedet kommer til å merke boligmangelen enda mer framover enn man har gjort til nå, påpekte han, med tanke på at det gjerne tar to til tre år fra salg til ferdigstillelse.
– Vi har ikke merket de store konsekvensene av den nedturen som har vært i boligbransjen ennå. Den kommer først på slutten av året i år, neste år og de neste årene. Vi har beregnet at nedgangen vil gjøre at vi mangler cirka 40.000 boliger de kommende to-tre årene i Norge. Det er Lillestrøm. Det er i underkant av 100.000 mennesker som trenger de boligene, sa Hiim.
Robert Steen i Bygghåndverk Norge ville gjerne snu litt på det og se mulighetene som faktisk ligger i at det nå er en del ledig kapasitet blant håndverkerne der ute.
Organisasjonen hans har foreslått et konkret tiltak som innebærer å gi alle boligeiere 20 prosent momsfritak for energisparetiltak som for eksempel bytte av vinduer og etterisolering.
– Da får du sysselsetting i morgen til de som ikke har jobb, sa Steen.
Han var tydelig på at han ønsker seg tiltak på kort sikt, de neste to årene, slik at viktig arbeidskraft som det kommer til å være behov for framover, ikke forsvinner – enten det er til helsevesenet eller over i svart arbeid.
Tidligere statsminister Erna Solberg, som debattleder Erik Vigeland kalte «det store trekkplasteret», uttrykte skepsis til forslag som innebærer generelle støtteordninger.
– Jeg tror vi må ta innover oss at en del sånne tiltak blir veldig skjevt fordelt. Det er fort gjort at de som har god råd stikker av med alle de tiltakene. Da vil sånne som meg, som pusser litt opp, få fradrag for ting som vi allerede har råd til å betale for, sa Solberg.
Robert Steen påpekte at han er helt enig i bekymringen rundt at alle skal få subsidier, og presiserte at deres forslag gjelder eldre boliger, og at han mener ordningen vil treffe de med dårligst råd og dårligst bolig. Disse boligeierne vil møte de samme energikravene fra EU som alle andre.
Henning Lauridsen fra Eiendom Norge trakk fram hvor stor velferdsmessig betydning bolig har for folk, og at det også er viktig for at vi skal kunne ha et velfungerende arbeidsmarked.
– Vi må bare erkjenne at det kommer til å bli en boligkrise. Befolkningen vokser, og vi får veldig mange færre boliger ut på markedet neste år, og det blir enda verre året etter, sa han.
Mens Eiendom Norge er motstandere av utlånsforskriften, mener Boligprodusentenes forening at den må ses på, men ikke nødvendigvis fjernes helt.
Lars Jacob Hiim mente at man bør legge vekt på kostnadene ved å bo – og at disse er lavere i en ny bolig enn i en gammel, og at bankenes muligheter til å gi lån burde kunne hensynta dette. Både energikostnadene og kostnadene til vedlikehold vil være lavere i nye boliger, påpekte han.
– Norge har fått et kostnadsproblem
Et tiltak som Erna Solberg tok til orde for, er å gi økt støtte til at kommunene kan kjøpe utleieboliger. Med 100.000 ukrainere som har kommet til Norge, har boligmarkedet blitt trangere for de andre som skal inn, påpekte hun.
– Det er ganske lavthengende, for kommunene kommer til å trenge å ha utleieboliger til en del grupper som trenger å komme inn i boliger framover, sa Solberg, som også var opptatt av tidsbruk i byggesaksbehandlingen og av kostnadskutt, hvor hun mener at også bransjen selv har en jobb å gjøre.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1, som sa før rentemøtet i mai at hun ikke tror at det vil komme noen rentekutt i år, satt også i panelet. Der sa hun at hun tror rentene kommer til å forbli høye.
I likhet med Solberg var Holvik opptatt av kostnader.
– Jeg tror vi må stikke fingeren i jorda og erkjenne at Norge har fått et kostnadsproblem, og det henger sammen med at renta har vært unormalt lav i mange år, sa hun.
For investorer vil det gi god avkastning å putte pengene i aksjer i utlandet, mente hun, mens det å sette i gang et boligprosjekt gir ganske høy risiko, både på grunn av kostnadsnivået og på grunn av politisk risiko med mange ulike regler.
Vil utjevne forskjeller
SVs Kari Elisabeth Kaski, som ikke tar gjenvalg til Stortinget, var bekymret for at stadig flere får stadig høyere gjeld, men presiserte at hun er ikke villig til å fire på miljø- og kvalitetskrav for å få kostnadene ned.
Hun varslet at man ønsker å se på hvordan verktøyene som allerede finnes, kan brukes til å sette i gang flere boligprosjekter. Hun nevnte blant annet studentboliger og oppgradering og energieffektivisering, hvor det er viktig å se på at tiltakene gjennom Enova er treffsikre nok.
Kaski understreket også at man ser store sosiale forskjeller i Norge i dag, mellom de som er inne på boligmarkedet og de som ikke er det, og at SV er for å forsvare og forsterke eierlinja, som hun mener er «helt avgjørende for å ha et samfunn med små forskjeller».
– Det er nettopp de som kanskje trenger aller mest å ha en leilighet eller en bolig som de eier selv, og den stabiliteten det innebærer, som ikke kommer seg inn på boligmarkedet – og det må vi har virkemidler for, sa hun.