Reguleringstempoet har gått kraftig ned i norske kommuner: - Alvorlig, mener NBBL

Norske boligbyggelag (NBBL) har hentet inn tall fra SSB og kommunenes KOSTRA-statistikk som viser at det i 2016 i gjennomsnitt tok 577 dager for norske kommuner i snitt å ferdigbehandle en reguleringssak.

I 2019 tok det 676 dager, som altså gir en økning på 101 dager.

Tallene er også omtalt av NRK.

– Utviklingen vi ser fører til at boligbyggingen blir forsinket, og vi får færre boliger for salg. Det er alvorlig i et marked med den voldsomme prisveksten vi ser nå, sier Bård Folke Fredriksen til Byggeindustrien.

Store byer over snittet

Flere store kommuner som Trondheim (1203), Stavanger (1.132), Kristiansand (1.313), Drammen (730) og Lørenskog (2.262) ligger over landssnittet. De har alle hatt en økning i saksbehandlingstiden de fire siste årene. (2019-tall i parantes.)

I presskommunen Oslo har saksbehandlingstiden ligget på et jevnt, men høyt, nivå gjennom fireårsperioden.

– Tallene for hovedstaden ligger godt over landssnittet med en saksbehandlingstid 1.436 dager i 2016 og 1.413 dager i 2019. Det er for mye, sier Bård Folke Fredriksen.

NBBL-sjefen tror årsakene til at saksbehandlingstiden i snitt øker for Kommune-Norge, er flere.

– Jeg er redd for at dette i stor grad handler om at norske kommuner ikke prioriterer reguleringssaker høyt nok. Private kan sende inn sine forslag, men det er bare kommuner som kan godkjenne reguleringsplanene og gjøre tomtene byggeklare, sier Fredriksen.

Paradoks

Han sier det er et paradoks at saksbehandlingstiden i kommunene har gått opp samtidig med at myndighetene har forenklet lovverket de siste årene.

– Dette viser at vi ikke kan se på den forenklingen som har vært som et hvileskjær. Det er fortsatt mye som kan forenkles og tydeliggjøres for å få opp reguleringstempoet, mener Fredriksen.

Noen blir raskere

Men bildet er ikke sort-hvitt. Det er også eksempler på store kommuner der saksbehandlingstiden for reguleringssaker har gått ned.

I Bergen har man gått fra 1.445 dager i 2016 til henholdsvis 585 og 742 dager i 2018 og 2019.

Også Ålesund, Skien, Kongsvinger og Askøy er eksempler på kommuner der man har lykkes med å redusere saksbehandlingstiden de siste årene.

– Vi ser også at en kommune som Kristiansand, der tempoet riktignok har gått i feil retning de siste to årene, likevel over en tiårsperiode har klart å regulere veldig mange tomter slik at boligbygging kan settes i gang raskt. Det har ført til at Kristiansand er den eneste av de store norske byene der det er blitt enklere for en typisk førstegangsetablerer å kjøpe bolig i dag sammenlignet med fem år siden. Det viser at stimulering av tilbudssiden over tid gjør noe med boligprisene, sier Bård Folke Fredriksen.

KS: Forenkling

Områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide, mener det er en kraftig forenkling å si at kommunene ikke prioriterer reguleringssaker høyt nok.

– Alle ulike interessegrupper mener at deres sak ikke blir prioritert høyt nok av kommunene, og det er ikke unaturlig at NBBL ønsker at boligbygging skal prioriteres høyere. Men det er nok langt mer komplekse årsaker enn manglende prioritering som gjør at snitt-tiden har økt de siste årene, sier Helge Eide til Byggeindustrien.

Mange hensyn å ta

KS-direktøren sier kommunene har en rekke avveininger de må gjøre når de skal behandle reguleringsplanforslag.

– Det kan dreie seg om at samfunnshensyn som klima, miljø og transport står opp mot en utbyggers ønsker om kostnadseffektive løsninger. Vi ser også at konflikthåndtering tar mye tid i en del saker. Når arealer er under press, blir det også motstridende interesser mellom ulike innbyggergrupper. Da blir tidkrevende juridiske prosesser fort en konsekvens, sier Eide som understreker at det er store forskjeller fra kommune til kommune.