Forventer at Høyre-kommunene innfrir sentralt valgløfte

Da Erna Solberg debatterte boligpolitikk i en paneldebatt i regi av Boligmappa nylig, var hun opptatt av forenkling og kostnadsreduksjon. I en kommentar til Byggeindustrien i etterkant av debatten svarte Solberg slik på spørsmål om hva hun ville ha prioritert for å få fart på boligbyggingen igjen dersom hun var statsminister:

– Det aller viktigste er at nå har vi overtatt makten i veldig mange kommuner. Vi har lovet at vi skal jobbe med å få med saksbehandlingstiden, og det må vi gjøre. Det tror jeg er det viktigste for å få til de store byggeprosjektene.

NRK meldte etter valget i fjor høst at 18 av de 20 mest folkerike kommunene i landet nå har ordfører eller byrådsleder fra Høyre. Tromsø er Ap-styrt, mens Ålesund styres av FrP. I den samme saken hadde NRK funnet ut at rundt 3,6 millioner nordmenn, eller 66 prosent av befolkningen, vil bo i en kommune styrt av Høyre.

Erna Solberg vil ha politikere som tør å ta beslutninger, og ikke sender «alt» på nye utredninger.

– Jeg vil si at noen steder må man følge de prinsippvedtakene man faktisk har gjort. Når en utbygger har laget en plan i forhold til det som er retningslinjene, så må man ikke lage nye retningslinjer for akkurat det, sier hun.

Partiet hadde kutt i saksbehandlingstid i kommunene som et av sine viktigste valgløfter i valgkampen i fjor.

Etterslep etter amnesti

– Jeg er veldig glad for at Erna ønsker å få fart i boligbyggingen – det er et mål jeg er helt enig med henne i. Det er min høyeste prioritet som byråd å få regulert nok og få en effektiv saksbehandling, sier Oslos byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H).

– Når det gjelder byggesaksbehandling i Oslo er dette noe etaten jobber med flere tiltak for å effektivisere. Et byggesaksamnesti i 2023 gjorde at vi nå er i ekstraordinær situasjon, men tallene peker i riktig retning, og dette har jeg fullt fokus på i min dialog med etaten.

Byggeindustrien får ellers opplyst fra kommunen at Plan- og bygningsetaten jobber med «tidligfordeling» av byggesaker, der målet er at saksbehandler enten sender ut mangelbrev eller fatter vedtak innen fire uker.

Ved utgangen av mai var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker i Oslo 9,8 uker der den lovpålagte fristen er 12 uker. 76 prosent av sakene blir behandlet innenfor fristen. I byggesaker hvor den lovpålagte fristen er tre uker, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 2,5 uker. 73 prosent blir behandlet innenfor fristen.

Hurtigspor i Sarpsborg

I Sarpsborg overtok Magnus Arnesen (H) som ordfører i fjor høst. Han sier at saksbehandlingstiden i kommunen har vært «relativt god», og at målet er å holde den minimum på dette nivået framover også.

– Boligbygging er og skal være en prioritet i Sarpsborg. Vi legger vekt på å være en god tilrettelegger, sier Arnesen, som imidlertid ikke legger skjul på at det vil måtte gjøres tøffe økonomiske prioriteringer i Østfold-kommunen – og at man til slutt kan stå med valget om å «bruke penger på skole, helse eller saksbehandlingstid».

Han mener imidlertid at en kommune med fire milliarder i omsetning, sett bort fra selvkost, må kunne finne rom for ekstra ressurser til byggesak. Sarpsborg har allerede innført et hurtigspor for næringssaker, forteller han, og særlig næringssakene som innebærer arbeidsplasser blir prioritet.

Høyre i Sarpsborg har gått til valg på at de vil se på et mulig hurtigspor også for de enkle byggesakene, for å få disse unna slik at man heller kan bruke ressurser på de vanskelige sakene. Ordføreren ser for seg at dette vil bli et tema i forbindelse med utarbeidelse av neste handlingsplan.

– Opptatt av forutsigbarhet

I Stavanger trekker ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) fram at kommunen vant prisen for «Norges mest boligvennlige kommune» i 2022. Prisen ble delt ut av NBBL i 2023.

– I Stavanger er vi opptatt av forutsigbarhet, færre og enklere planer, og at utbyggere må respektere vedtatte planer. Kommunen og utbygger må være ett lag med felles mål, sier Hegdal, som legger til at saksbehandlingstid er en målefaktor byggesaksavdelingen i kommunen har jobbet mye med de siste årene.

– Effektivisering av prosesser knyttet til arkivering, interne/ eksterne høringer og saksbehandling er noe vi både har jobbet med og jobber videre med fremover. Det pågår også en offentlig anskaffelse knyttet til nytt arkiv- og saksbehandlingssystem i 2024, som tar sikte på å ytterligere effektivisere prosessene. I dette ligger forbedringer til innregistrering av saker/dokumenter, samt effektiviseringer i fordeling, saksbehandling og etterbehandling. Overgang til nytt saksbehandlingssystem vil prege effektiviseringsarbeidet i 2024/ 2025, sier Hegdal.

«Opplevd saksbehandlingstid»

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle saker i Stavanger i 2023 var 17,7 dager. Dette er en nedgang fra 28,1 dager i 2022. De siste ti årene er det 2017 som er «verstingen», da den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var 52,5 dager. Kommunen presiserer at alle saker er inkludert i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden, enten fristen er på tre eller 12 uker.

– I 2023 hadde vi fristoverskridelse i 3 saker, noe som tilsvarer 0,2% av mottatte søknader, sier SStavanger-ordføreren, og legger til:

– Selv om vi kan vise relativt gode tall for saksbehandling, så må vi ta inn over oss at opplevd saksbehandlingstid kan være betydelig lengre. Vi opplever et stort antall mangelfulle søknader, som krever ytterligere dokumentasjon og/eller avklaringer før vi kan starte saksbehandlingen. Det er «lett» å ansvarliggjøre søker for mangelfulle søknader, men komplekst regelverk og et planverk med både målkonflikter og motstridsproblematikk kan også være medvirkende årsaker.